Forside > Siste Nytt > Hipp hurra for Grunnloven!

Hipp hurra for Grunnloven!

8. mai, 2014
Med 5000 ord har Norge en grunnlov som avklarer sentrale spilleregler for nasjonalstaten vår.

Den har vært revidert, tema har kommet inn, mens andre heldigvis er tatt ut (for eksempel i §2, som stengte utvalgte katolikker og samtlige jøder ute fra kongeriket).

Inngår du for eksempel en avtale med Santander om et kredittkort, vil du – med rubb og stubb – motta vilkår som til sammen utgjør ca. 5000 ord – altså tilsvarende hele Grunnloven.

Nok å ta av

Sammenliknet med forbrukeravtaler som vi inngår til daglig, er altså ikke Grunnloven spesielt lang. Finansselskapene er lenge blitt anklaget for kompliserte, lange tekster med liten skrift. Forsikringsbransjen har vært en primærmottaker av denne kritikken, noe den også har tatt inn over seg. Derfor har også enkelte forsikringsselskap gjort vesentlige anstrengelser for å bli enklere å forholde seg til. Gjensidige har blant annet mer enn halvert antall ord i enkelte av sine forsikringsvilkår.

Men fortsatt er det nok å ta av: Når Apple oppdaterer iTunes Store, mottar brukerne vilkårene uttrykt med cirka 13 500 ord, altså Grunnloven ganger 2 ¾.

Aktører i markedet for betalingstjenester, har også et forbedringspotensial: For å oppnå et gullkort i Eika-gruppen, må du tråkle deg gjennom 4700 ord før du kommer til det såkalte SEF-skjemaet. Dette er det standardiserte europeiske skjemaet for forbrukeropplysning, som er til for at forbrukere enkelt skal få overblikk over de viktigste forholdene ved avtalen. Selve skjemaet utgjør ikke mer enn 600 ord og er oversiktlig og poengtert.

Mann blar i papirer.Foto.

Foto: Colourbox.com

Fire ganger Grunnloven

Schibsted-gruppen nøyer seg med 1300 ord for å beskrive brukervilkårene for tjenestene i Aftenposten, som krever betalingstjenesten SPiD. Med tanke på at dette kommer fra et miljø med lang historie i formidling, kunne man kanskje forvente at man ikke trengte en kvart grunnlov for å gjøre vilkårene kjent.

Jeg har tidligere kommentert hvordan Navigea (Acta) brukte et vedlegg på 20 000 ord, altså fire ganger Grunnloven, for å overføre kundene sine fra Acta Asset Management til Navigea.

Den som prøver å lese disse dokumentene, vil se hvor mye unødvendig informasjon og mange meningsløse lovhenvisninger de inneholder. Men dokumentene er ikke utformet for å sette forbrukere i stand til å treffe gode valg. De har fått sin form for å gi selskapet rettslig ryggdekning, hvis det skulle komme til en rettssak.

For hvis du tenkte at det holder med å lese den korte teksten, kan du gå på en smell. Dersom ting går galt og det oppstår en tvist, er det de lange og utilgjengelige dokumentene som gjelder rettslig. Derfor er det verd å vie dem oppmerksomhet. Men det kan være rett så utfordrende.

Derfor blir det ikke riktig å legge skylden for uhåndterlige vilkårsdokumenter på selskapene alene. Den juridiske logikken som driver lovgivere og byråkrater, bygger på at kundene skal bli presentert for fyllestgjørende avtaledokumenter. Konsekvensen er at dokumentene blir uhåndterlige. Selve ideen om at slike dokumenter skal gi rettsvern for alle involverte, går på bekostning av forbrukernes mulighet til å ta gode valg.

Må tenke nytt

Og dette blir med tiden neppe mindre problematisk: Mange av våre fremtidige kjøp blir foretatt fra mobiltelefonen. Når vilkårene skal presenteres på små skjermer, blir det vanskeligere å lese lange dokumenter. Liten skriftstørrelse krøller det hele til ytterligere.

Internett gjør det lettere å fremheve det viktige for kundene og lenke til mer fullstendige avtalevilkår. I dag kan vi derfor forvente at vilkårene for å ta i bruk finansielle tjenester presenteres i en miks av enkle, korte presentasjoner og lange uhåndterlige kontrakter. De viktigste vilkårene, gjengitt i ordknappe og begripelige tekster, finnes som regel på hjemmesidene, i tillegg til lenker til de fullstendige vilkårene.

Derfor må vi tenke nytt og annerledes om hvordan brukervilkår presenteres. For det første må tekstene stykkes opp og overskriftene må brukes som inngang til de ulike avsnittene. Det er ingen krevende oppgave. Dernest må overflødig tekst fjernes. For eksempel har lovhenvisninger liten praktisk nytte for kundene. Og enkle produkter som kundene faktisk kan forstå, er noe vi i Forbrukerrådet liker. Og er alltid populært.

Det vil både selger og kjøper ha nytte av.