Forside > Siste Nytt > Hva skal vi med finansnæringen?

Hva skal vi med finansnæringen?

11. august, 2014
«Hva skal vi med finansnæringen?»

Onsdag 13. august kl. 20.00, som en del av Arendalsuka har Finans Norge og Finansforbundet invitert til debatt under tittelen «Hva skal vi med finansnæringen?».

Det kan bli en god debatt, mellom lederen av Arbeiderpartiets finansfraksjon på Stortinget, Marianne Marthinsen, adm. dir. Idar Kreutzer i Finans Norge og leder Pål Adrian Hellman i Finansforbundet.

Behovet for en finansnæring er veldig forskjellig, sett fra hvor man står. Overordnet vil nok alltid finansbransjens viktigste bidrag være å fordele penger og risiko. Og myndighetene trenger næringen for å sikre velferd og stabilitet. Kundene har andre behov, og viktigst for personkunder (dvs. forbrukere) og bedriftskunder er behovet for velfungerende tjenester.

Visstnok skal Bill Gates allerede i 1997 ha sagt: «We need banking, but we don’t need banks anymore», da som et innlegg i en debatt for å bryte opp monopolet som bankene har hatt på en rekke tjenester. Han viste med utsagnet optimisme for at ny teknologi skal kunne konkurrere bort finansnæringens tunge, etablerte aktører.

EU-rapport

Så langt har det ikke skjedd, men det kan godt komme til å skje. For de tjenestene finansbransjen leverer til kundene, må forbedres.

Det ser vi bl.a. av EU-kommisjonens Consumer Markets Scoreboard  som ble publisert i begynnelsen av juli. Med denne undersøkelsen gransker EU-kommisjonen et femtitalls markeder som vi forbrukere normalt forholder oss til.

I rapporten oppsummeres det slik:

«Banking services are the worst performing cluster from a consumer perspective, with the markets for investment products and mortgages occupying the two bottom places in the services markets ranking. The cluster scores particularly low on trust, comparability, ease of switching and overall consumer satisfaction, and relatively better (in line with the average for all services) on choice».

Sagt på en annen måte; selv om det finnes mange finansaktører å velge mellom, blir ikke produktene og tjenestene til kundene nødvendigvis bedre av den grunn alene.

Videre heter det om finansnæringen i rapporten fra EU-kommisjonen: «However, all markets in this cluster have seen a consistent improvement in performance over the past four years».

Ja, det har vært forbedringer. Nå går det lengre mellom hver henvendelse fra kunder som er blitt bedratt av de som selger oss investeringer. Og de klagene Forbrukerrådet ser, har gjerne utgangspunkt i noe som skjedde tidlig på 2000-tallet.

Møte rundt et bord. Foto.

Foto: Colourbox.com

Fremtidens finansnæring

For Forbrukerrådet fremstår bedringen som et resultat av et mer aktivt finanstilsyn, kombinert med et regelverk som detaljert bestemmer hvilken informasjon kundene skal få før de gjør et valg. Dette detaljstyrer hvilke kriterier som skal legges til grunn for en anbefaling om å investere. Og det stiller grundige krav til organiseringen av bedriftene som selger investeringer.

Når bransjen i tillegg gjør vesentlige grep for å heve kompetansen til selgerne, må dette avleire seg i bedre resultat på målinger av den typen EU-kommisjonen nå har gjennomført.

Fremtidens finansnæring må altså være under stadig forbedring, og det på selvstendig grunnlag. Men næringen må også være detaljert regulert. Og holdt under aktivt oppsyn:
Finanstilsynet må ta ansvar for finansaktørens adferd.
Market Scoreboard-rapporten