Forside > Siste Nytt > Hva skjedde med fortollingsgebyret?

Hva skjedde med fortollingsgebyret?

2. desember, 2014
I budsjettavtalen ble Regjeringen og samarbeidspartiene enige om å heve tollgrensen fra 200 til 350 kroner.

Dette er den første økningen siden 70-tallet – og på høy tid.

Tilsynelatende var de fleste partier på borgerlig side for en økning til 500 kroner, skulle man tro partiprogrammene deres. Men så enkelt var det ikke. Venstres kompromissforslag på 350 kroner ble svaret i budsjettavtalen. Venstre tok også initiativ til å bevilge 10 millioner kroner til Skatteetaten for å etablere en nettbasert løsning for selvfortolling og innbetaling av moms og eventuell toll for forsendelser over 350 kroner, men dette ble skrinlagt.

Gebyret er den store utgiften

Intensjonen med forslaget om en nettbasert fortolling fra Venstre er veldig god. Det ville føre til at Postens gebyr (som fra Postens side er satt til 140 kroner i 2015 for forsendelser med en verdi mellom 200 og 1000 kroner) i realiteten blir gjort overflødig. Det er Postens gebyr som er den store utgiften for forbrukere når de handler på nett, og dermed hindrer fri konkurranse på småpakker mellom utenlandske og norske aktører. Dette er en sak vi har hatt synspunkter på i flere tiår tilbake. I 2000 klaget vi Postens gebyr inn til ESA fordi vi mente at gebyret hindret fri konkurranse. Det eneste som har skjedd med fortollingsgebyret siden den gang, er at gebyret har økt fra 80 til 140 kroner.

En fersk meningsmåling Forbrukerrådet har fått utført via Norstat, viser at de borgerlige partiene har forbrukerne på sin side når toll og avgiftsgrensen økes.

57 prosent er for å heve grensen for toll og avgiftsfri handel, 24 prosent er imot – og 18 prosent har ingen mening. 45 prosent svarte at de ikke trodde de ville handle mer over landegrensene på nettet, hvis grensen for avgiftsfri handel økes. Men 36 prosent mente de ville handle mer.

Kvinne med pakke. Foto.

Foto: Colourbox.com

Flertall i alle aldersgrupper

Det er flertall i alle aldersgrupper for forslaget – men det er flest under 50 år som ønsker høyere tollgrenser for handel over landegrensene på nett. Bare unge under 40 år sier de vil handle mer på nett i utenlandske butikker, dersom forslaget går igjennom.

Forbrukerrådets primærstandpunkt har alltid vært at så lenge ikke det gjøres noe med gebyret, så må tollgrensen økes, og da er 350 kroner ikke nok. Det er riktignok et skritt i riktig retning, men da må det også gjøres noe med gebyret, slik Venstre tok initiativ til.

Dette er også Forbrukerrådets egentlige ærend i denne saken.