Forside > Siste Nytt > Hvorfor hormonforstyrrende stoffer må fjernes fra hverdagsprodukter

Hvorfor hormonforstyrrende stoffer må fjernes fra hverdagsprodukter

25. april, 2016
Det skal ikke være risikabelt for helsen vår å bruke fuktighetskrem, våtservietter eller solkrem. Likevel viser forskning at mange av disse produktene kan medvirke til å utvikle blant annet kreft og barnløshet.

Forbrukerrådet arbeider for en giftfri hverdag. Her kan du lese om bakgrunnen for våre synspunkter.

Risikabelt selv i ørsmå doser

Bransjen og skeptikere viser til at det er konsentrasjonen av stoffene i produktet som er avgjørende, sammen med for eksempel hvor stor hudflate produktet er i kontakt med, og hvor lenge. Hormonforstyrrende stoffer i et produkt utgjør nok ikke i seg selv en risiko for forbrukeren, men siden slike stoffer finnes i mange ulike hverdagsprodukter, kan den samlede eksponeringen utgjøre en risiko. Når stoffene kombineres, kan de ha en hormonforstyrrende effekt selv i ørsmå mengder. Her er vi på linje med både FN og Verdens helseorganisasjon (WHO).

I dag tar ikke myndighetene hensyn til effekten av denne giftige miksturen som blandes i en kropp – de ser på verdiene i ett og ett stoff. De ser ikke på hva som skjer når vi tar opp slike stoffer fra både kosmetikk, mat, og dessuten puster inn damp fra ulike produkter vi har rundt oss. For selv om ett stoff i seg selv ikke er problematisk, kan det høyne risikoen i kombinasjon med andre stoffer.

Farligst for de minste

Nyere forskning viser dessuten at barna er mest utsatt for hormonforstyrrelser. Vi er derfor særlig opptatt av at barn og gravide skal unngå eksponering. Barn har nemlig lavt hormonnivå i kroppen før puberteten, og er særlig sårbare. Nyere forskning viser at det kan utgjøre en risiko for fostre i mors mage å bli utsatt for stoffene på et tidlig stadium.

Jente med dokke. Foto.

Foto: Colourbox.com

Konsekvensene

Effektene kan oppstå etter lang tid. Det kan være på en ett år gammel baby, som ble utsatt for hormonforstyrrende stoffer som foster. Det kan også komme frem på en 30 år gammel mann, som har problemer med å bli far, etter å ha blitt påvirket av disse stoffene hele livet.  Det danske Rigshospitalet mistenker at hormonforstyrrende stoffer kan være årsak til blant annet at:

  • én av fem danske menn mellom 18 og 20 år har en sædkvalitet som ligger under WHOs normalverdi, og situasjonen i Norge er den samme. *1
  • Danmark har hatt en stor stigning i testikkelkreft de siste 60 årene, og det er en sykdom nesten én prosent danske menn risikerer å få. I Norge får dobbelt så mange testikkelkreft sammenlignet med 1950. I hele verden har bare Danmark større hyppighet. *2
  • ni prosent av danske gutter blir født med kryptorkisme; testikler som ikke har kommet helt på plass. Tallene i Norge er usikre.
  • danske menns testosteroninnhold i blodet har sunket. Det er også tilfelle for norske menn. *3
  • danske jenter kommer i puberteten et helt år yngre enn for bare 15 år siden. Det forskes nå på dette i Norge.

Umulig situasjon for forbrukeren

Hormonforstyrrende stoffer kan altså spille inn på risikoen for alvorlige lidelser og tilstander. De finnes i enormt mange forskjellige produkter, og en rekke av dem er nærmest for nødvendighetsvarer å regne. Slik er de vanskelige å unngå, og utgjør derfor en stor utfordring. Det er dessuten altfor krevende for en forbruker å skulle lese seg opp på kjemiske stoffer for å gjøre trygge valg i butikken. De fleste produktgruppene er heller ikke engang merket. Klær og leker er for eksempel giftkilder på barnerommet. Det beste alternativet nå er å se etter svanemerkede produkter, men de er vanskelig å finne i en rekke kategorier.

EU regulerer kjemiske stoffer, men arbeidet med å utvikle kriterier for å regulere hormonforstyrrende stoffer går altfor langsomt. Derfor ber vi nå bedrifter slutte å selge produkter med hormonforstyrrende stoffer rettet mot barn, da de minste er mest utsatt. Vi kan ikke utsette flere barn for de alvorlige skadevirkningene det er fare for.

Fotnoter

*1 | Jørgensen, Niels, et al. «Coordinated European investigations of semen quality: results from studies of Scandinavian young men is a matter of concern.» International journal of andrology 29.1 (2006): 54-61.

*2 | Richiardi L, Bellocco R, Adami HO et al. Testicular cancer incidence in eight Northern European countries: secular and recent trends. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2004; 13: 2157 – 66.

*3 | Gislefoss, Randi E., et al. «Stability of testosterone measured in male archival serum samples by two different methods.» Scandinavian journal of clinical and laboratory investigation 72.7 (2012): 555-562.

Relevante lenker

No Brainer: The impact of chemicals on childrens brain developement

Kemikalier i barns vardag

Danish Centre on Endocrine Disrupters 

Rapport fra FN og WHO 

Rapport fra EU om hormonforstyrrende stoffer

WHO om risiko for barn

Rigshospitalet om risiko og konsekvenser