Forside > Siste Nytt > Ikke lenger tvunget til kreditt

Ikke lenger tvunget til kreditt

15. november, 2012
Det er ikke vanskelig å være tydelig på om et kredittkort er en tvungen del av en kundepakke. Men bankene har ganske lenge gjort sitt beste for å maskere bort denne sentrale opplysningen - også overfor ungdom under utdanning.

Utrolig nok har de inntil nå vært bastet og bundet til kreditt i bankenes studentpakker.

Forbrukerrådet har i år hatt en dialog med Finanstilsynet om hva som tilbys av såkalte produktpakker og hvordan de markedsføres. Pakkene kalles  gjerne fordels- eller lojalitetsprogrammer. Det er ikke fritt frem for å komponere slike pakker i Norge. Begrensningene finnes i markedsføringslovens bestemmelse om tilgift, samt – og kanskje viktigere – i 
Forskrift om produktpakker m.v
 Denne forskriften er rimelig kort; med rubb og stubb er den bare på 145 ord.

Forskriften sier at bankene ikke kan tilby en tjeneste på betingelse av at kunden samtidig skaffer seg en annen tjeneste («betinget salg» eller «koblingssalg»). Det heter videre at en bank heller ikke kan gi en kunde særlig gunstige vilkår så lenge det er betinget av salg. Men forskriften inneholder også et romslig unntak om at finansinstitusjoner kan selge produktpakker hvis «et samlet tilbud av flere tjenester er begrunnet med kostnadsbesparelser».

Dette frisinnede unntaket har ført til at norske banker alltid har en eller annen produktpakke eller et fordelsprogram å tilby. Og det selges tilsynelatende i stort monn. Ifølge undersøkelser gjennomført av Finansnæringens Fellesorganisasjon, er nesten annenhver norske bankkunde med i et såkalt kundefordelsprogram.

Selv om disse pakkene er utbredte, er de ikke uten problemer. Prisen man betaler for de enkelte tjenestene tilsløres, og gjør det vanskelig å sammenligne pris. Produktpakkene gjør det også vanskelig for forbrukere å skifte leverandør. Høyere  barrierer for flytting hindrer konkurransen mellom bankene.

Man mistenker også  produktpakkene for å utløse kjøp av irrelevante tillegg, som man egentlig ikke trenger, som teaterbilletter, hotellopphold eller forsikringer.

Det er Finanstilsynet som er satt til å passe på at bankene følger reglene for salg av produktpakker. I juni i fjor satte tilsynet foten ned for salget av Totaltkundepakken i DNB og påla Norges største bank å endre innhold i pakken og markedsføringen av den. I mai i år vedtok Finanstilsynet at samme bank ikke kunne selge eller markedsføre sin studentpakke, fordi den inneholdt et kredittkort, som var obligatorisk. DNB har for lengst etterkommet kravene og endret markedsføringen.

Men hva med markedsføringen hos de andre bankene?

Så seint som i mars i år, åtte måneder etter at Finanstilsynet grep inn overfor DNBs Totalkundepakke, fant vi 25 banker som fortsatt markedsførte likeartede totalkundepakker.

Senest i oktober i år, fem måneder etter at Finanstilsynet grep inn overfor DNBs studentpakke, fant vi markedsføring av studentpakker med kredittkort hos ni banker. I ettertid har flere av bankene fremholdt at de likevel ikke selger pakkene med obligatorisk kredittkort. Dette kommer ikke klart frem i markedsføringen.

Det burde vært klart, for det ikke er vanskelig å være tydelig på om et kredittkort er en obligatorisk del av en kundepakke. For å vise hvor enkelt det er, har jeg valgt å vise to eksempler. Det kunne vært flere, men to er nok for å få frem poenget mitt.

Så enkelt kan det altså gjøres.

Nå har jeg verken spurt DNB eller Jernbanepersonalets Bank og Forsikring om tillatelse for å bruke deres markedsføring på denne måten. Skulle de steile fordi jeg tar meg slik til rette, vil jeg raskt og uten såre protester endre min bloggpost.