Forside > Siste Nytt > Ikke snyt oss med kort levealder på tingene våre

Ikke snyt oss med kort levealder på tingene våre

26. april, 2016
Vi kaster stadig mer på dynga. Det er lønnsomt for næringslivet, men smertefullt for kloden og kredittkortet.

Smarttelefoner du ikke kan bytte batteri på, og lamper du må kaste når pæren er gått. Det låter som produkter Made in Molboland, men de finnes dessverre i virkeligheten.

Det kan dessuten koste 4000 kroner å få ny skjerm på en mobil – da er det ikke lett å argumentere mot 15-åringen, som heller vil ha en helt ny telefon. Nå har dessuten Apple innrømmet at de ikke har høyere forventninger til telefonene sine, enn at det skal vare i kun tre år.

Stadig kortere holdbarhet

Kort levetid og enten umulige, eller svært kostbare, reparasjoner er et stadig større problem. Det er blitt altfor dyrt og vanskelig å ta vare på det vi har, og det gjør det nesten umulig for oss forbrukere å ta gode miljøvalg. Mengden produkter per husholdning og per person øker, og det gjør også den samlede størrelsen på ressursforbruk og avfallsmengde i samfunnet.

Miljødirektoratet i Tyskland har gjennomført en studie på holdbarheten til ulike forbrukerprodukter. En av observasjonene er at det blir stadig flere ting som holder kortere enn fem år. Levetiden til større husholdningsprodukter går ned. Eksempelvis hadde mer enn ti prosent av vaskemaskinene en levetid på kun fem år i 2013, mens den andelen var på bare seks prosent i 2004.

Når vi ser dette i sammenheng med at avfallsmengden fra forbruk har økt noe enormt de siste 20 årene, så har vi et stort problem. I 1992 kastet hver innbygger 237 kilo, og i 2014 var tallet økt til 438 kilo.

Ødelagt.mobil.Foto

Foto: colourbox.com

Gi oss sjansen til grønne kjøp

Det jobbes nå i EU med krav til produkters reparerbarhet, holdbarhet og gjenvinnbarhet. Vi har store forventninger til dette arbeidet. Produkter må kunne tas fra hverandre, og både deler og oppgraderinger må være tilgjengelige.

Like viktig er det at vi som forbrukere får mulighet til å gjøre informerte valg. Når vi går i butikken, må vi få informasjon om dette produktet faktisk kan repareres, og hva vanlige reparasjoner vil koste. På samme måte må vi få vite hva som er den forventede levetiden til produktet.

Vi må få standardiserte metoder for å teste produkter som grunnlag for beregnet levetid. På den måten kan forbrukerne være med og presse frem lengre holdbarhet, og at produkter faktisk skal kunne repareres.

Feil å gi bort rettigheter

Et av de viktigste virkemidlene for lang levetid på det vi kjøper, er gode reklamasjonsrettigheter. EU-kommisjonen har nettopp lagt frem forslag til forbrukerrettigheter i den digitale tidsalder. Det er mye positivt i forslaget når det gjelder digitale kjøp. Men dessverre foreslår Kommisjonen at reklamasjonsretten på fysiske varer over nett bare skal være på to år, også på produkter som er ment å vare vesentlig lenger.

For Norge vil dette bety en reduksjon av reklamasjonsretten fra fem til to år på mange produkter. Og det vil medføre ulike rettigheter avhengig av om produktet er kjøpt i butikk eller på nett. Bevisste forbrukere vil tenke seg grundig om dersom kjøp på nett medfører at de dermed mister opp mot tre års reklamasjonsrett.

Forskjellige reklamasjonsrettigheter vil også fort bli så komplisert at vi i neste omgang får press på femårsretten i fysisk butikk. Dårligere reklamasjonsrettigheter leder til dårligere produkter og vil gjøre det enda vanskeligere å få ned ressursforbruket.

Kloden skriker at det er den motsatte veien vi må gå.