Forside > Siste Nytt > Investeringsmarkedets tapte ære

Investeringsmarkedets tapte ære

10. desember, 2012
Når en bransje havarerer etisk etter en seilas i urent farvann, vender forbrukerne den ryggen. Det forteller en fersk undersøkelse, utført i EU og i Norge oss.

Sist fredag publiserte EU-kommisjonens avdeling for forbrukersaker og helse rapporten fra Consumer Markets Scoreboard 2012. Dette er en rapport hvor kommisjonen måler hvordan forbrukere trives i ulike markeder. Målingen tar for seg ikke mindre enn 51 markeder. Målingen foregår i de 27 medlemslandene, og i år er også Norge og Island med. Norge var også med i 2010.

Dette gir interesseorganisasjonen Forbrukerrådet en unik mulighet til å sammenlikne tilstanden i våre forbrukermarkeder med markedene i andre europeiske land: Europeere er mest misfornøyd med investeringsmarkedet, bensinmarkedet, boliglånsmarkedet og markedet for eiendomsmegling.

Bankkonto og boliglån topp ti

Tilstanden er noe annerledes i Norge. Vi er fortsatt minst fornøyde med investeringsmarkedet, deretter følger markedet for frukt og grønnsaker, internettjenester, bruktbilmarkedet og markedet for eiendomsmegling.

For finansmarkedene spesifikt, registrerer vi at europeere flest vurderer banktjenestene systematisk til bunnotering, mens norske forbrukerne har et mer fragmentert syn. For i 2012 vurderer nordmenn bankkontoproduktene og boliglånene inn i topp ti-lista.

Dette må forstås med at norske forbrukere – sammenliknet med tidligere år – betaler mindre for boliglånene. Det betyr likevel ikke at boliglånene er riktig priset. Vi vet at bankene ved utgangen av 2012 har tilgang på billig kapital i pengemarkedet, at de knapt har noen risiko på boliglån – og at overskuddene vokser i bankene.

Tapt ære etter råsalg

Da finansbransjen ved tusenårsskiftet skulle vokse på salg av plasseringsprodukter, ble det truffet en rekke etiske valg som seinere har fått følger for finansnæringens ære. Det ble konstruert eksotiske og ugjennomtrengelige produkter som seinere ble råsolgt til forbrukere, som verken hadde forutsetninger for å forstå produktene eller hadde behov for dem.

Salget av strukturerte produkter og eiendomsfond kan stå som skrekkeksempler. At forbrukere i Europa og Norge i 2012 fortsatt mangler tillit til denne delen av finansbransjen, må sees i sammenheng med et fravær av oppgjør med denne kulturen internt i bransjen.

I rettssakene som gjelder salg av ugjennomtrengelige finansprodukter, argumenterer næringen på sin side med at ingenting var galt – verken med produktene eller måten de ble solgt på. Tvert imot forklares de tapte pengene med uflaks og Al Qaida. Når jeg også møter representanter for finansnæringen som ivrer etter en ny salgsbølge av strukturerte produkter, blir det nærliggende å tro at dersom det ikke kommer klare korrektiver fra myndigheter og domstoler, så må vi forvente nytt tøylesløst salg av eksotiske produkter fra finansverdenen.

Skeptiske forbrukere

Kanskje forbrukere har lært og vil vende ryggen til eventuelle fremtidige salgsfremstøt av eksotiske produkter. Det er i alle fall tegn som tyder på at vanlige forbrukere er langt mer skeptiske til kjøp av investeringsprodukter. I november kunne vi lese at 250.000 kunder har forlatt fondene, inkludert aksjefondene som tradisjonelt har representert de mer gjennomsiktige finansproduktene. Dette kan representere en fare for næringslivets tilgang på risikovillig kapital, og i sin tur true innovasjon, sysselsetting og deretter finansiell stabilitet.

EU-kommisjonens rapport forteller at norske forbrukere behersker boliglånsmarkedet bedre enn markedet for investeringsprodukter. Finansnæringens Fellesorganisasjon registrerer rekordstor vilje til å nedbetale lån. Dette er en trend som må heies frem. Veien til en langsiktig, solid husholdningsøkonomi går gjennom å kvitte seg med gjeld. Nedbetaling av boliggjeld er også viktig for makroøkonomien. Flere instanser har for lengst pekt på at husholdningenes boliggjeldsvekst representerer en utfordring for den finansielle stabiliteten i samfunnet.

Resultatene for finansmarkedet i den ferske EU-rapporten bør andre næringer derfor lære av. Forbrukerne kan være nådeløse: Dersom et selskap havarerer på etiske problemstillinger, så vender forbrukerne fort hele bransjen ryggen. Selskapene i investeringsmarkedet betaler en pris i 2012 i form av manglende tillit – og det som kan se ut som en kundeflukt.