I likhet med de øvrige bankene selger Nordea to typer aksjefond som markedsføres mot småsparere: billigvarianten – kjent som indeksfond – og såkalt aktivt forvaltede aksjefond, som for Nordea sin del i snitt har fire ganger høyere forvaltningsgebyr enn deres indeksfond. Nordea påstår at «aktiv forvaltning av fond gir høyest avkastning over tid» (kilde: Nordea).
Nordea påstår at «aktiv forvaltning av fond gir høyest avkastning over tid»
– Dette er en udokumentert påstand for de aller fleste fondskategorier, blant annet for globale fond der forbrukerne har mest penger stående. Det er trolig bare i fond rettet mot Oslo Børs¹ at Nordea kan ha faglig dekning for sin påstand. Slike fond utgjør bare 25 prosent av forbrukernes aksjefondsformue, sier Inger Lise Blyverket, direktør for Forbrukerrådet.
Påstander må være dokumenterte og etterprøvbare
Nordea dokumenterer ikke sine påstander om aktivt forvaltede fond, tross flere oppfordringer fra Forbrukerrådet. Tvert imot indikerer Forbrukerrådets dokumentasjon at Nordeas aktive aksjefond ikke har gitt høyere avkastning enn indeksfond innenfor de aktuelle fondskategoriene.
Foto: John Trygve Tollefsen
– Både banker og fondsbransjen synder mot dette. De påstår at kundene kan forvente bedre avkastning på de dyre fondene, uten å dokumentere om dette faktisk stemmer. På toppen av dette strider deres påstander mot tilgjengelig uavhengig forskning omtalt i Forbrukerrådets rapport, og særlig derfor krever vi at de må legge frem etterprøvbare² bevis, sier Blyverket.
Det udokumenterte budskapet har Nordea over mange år gjentatt i uttalelser i media, men det er deres skriftlige påstander på bankens nettsider Forbrukerrådet klager inn.
– Denne formen for markedsføring kan bidra til å villede forbrukere, og dermed lede pensjonssparingen deres inn i unødvendig dyre fond, sier Blyverket.
Må følge markedsføringsloven
Markedsføringsloven krever at påstander i markedsføringen skal dokumenteres, slik at forbrukerne kan stole på påstandene.
– Her er det ikke snakk om å bruke noen hundrelapper på et kosttilskudd med udokumentert effekt. Prisforskjellen beløper seg gjerne til flere hundre tusen kroner gjennom et livsløp. Den store prisforskjellen mellom Nordeas indeksfond og aktivt forvaltede fond gjør saken så vesentlig at vi klager inn banken til Forbruketilsynet, som har kontrollansvar og sanksjoneringsmulighet, sier Blyverket.
Anmerkninger til saken
¹ Forbrukerrådets analyse av aksjefond indikerer at Norges-fond, som eneste kategori, har gitt bedre avkastning enn indeksfond. Avkastningstallene er ikke kapitalvektet. Forbrukerrådets analyse indikerer at store aksjefond har svakere avkastningstall enn de øvrige, hvilket ville trukket ned et vektet gjennomsnitt. Undersøkelsen viste ingen persistens for noen av kategoriene, heller ikke for Norge-fondene. Det betyr at å trekke frem et enkeltfond med historisk meravkastning ikke er tilstrekkelig som bevis for forventet fremtidig meravkastning. Faktisk var sammenhengen motsatt for Norge-fondene. Det var fondene med svakest historisk prestasjon som presterte best i neste måleperiode.
² Forbrukerrådet mener fondsforvaltere må dokumentere egne påstander om at kundene kan forvente bedre avkastning på aktivt forvaltede fond enn indeksfond. Metodikken bør også være åpent tilgjengelig for å kunne etterprøves, og bør helst være gjennomført av en uavhengig tredjepart, slik at bankene unngår å forske på seg selv – i det minste kvalitetssikret av en tredjepart. Både gjennomsnittsbetraktning og persistens (om fond som i en periode slår børsen kan forventes å gjøre det samme i neste måleperiode) må med, samt sensitivitetsanalyse for å unngå såkalt cherry-picking av forutsetningene.
Om Forbrukerrådets klage
Forbrukerrådet klager Nordea inn til Forbrukertilsynet for brudd på markedsføringsloven. Vi krever at de kommuniserer dokumenterte og etterprøvbare påstander om aktivt forvaltede fond overfor forbrukerne. Dette innebærer at Nordea må endre markedsføringen sin om aktivt forvaltede fond.
Forbrukerrådets klage gjelder aksjefond som markedsføres mot småsparere. Disse fondene har de høyeste gebyrene og har derfor begrensede muligheter til å slå indeksfond over en lang sparehorisont. Klagen gjelder ikke aksjefond med høye minsteinnskudd, da disse har lavere gebyrer og derfor har helt andre muligheter til å levere meravkastning over tid.
