Forside > Siste Nytt > Klar for kunstnerlønn?

Klar for kunstnerlønn?

26. november, 2012
Overgangen til en digital virkelighet har vært krevende for mange som lever av musikk og film. Utgåtte forretningsmodeller og ulovlig fildeling har stilt krav til dramatiske omstillinger i underholdningsbransjen. Vi i andre enden av næringskjeden forsøker å venne oss til at vi ikke lenger eier, bare leier innholdet.

Forbrukerrådet har hele tiden hevdet at gode, lovlige tjenester er løsningen på de utfordringene man stilles overfor i den digitale verden. Wimp og Spotify er gode eksempler på hvordan dette kan gjøres. Men ikke alle er enige med oss i at dette er veien å gå. Heller ikke i forbrukerverden.

Global license

Våre kollegaer i Frankrike og Nederland, med støtte av flere rettighetshaverorganisasjoner, har denne høsten foreslått en såkalt global license. Dette innebærer at alle med bredbåndtilkobling betaler en gitt sum til internettleverandøren sin, som igjen videreformidler pengene til rettighetshavere i musikk – og filmbransjen ut fra hva som er brukt.

Hva får så vi igjen for denne avgiften? Jo, ikke mindre enn fri fildeling av musikk og film på nett, samtidig som rettighetshaverne får sin kunstnerlønn fra internettilbyderne.

Dette høres jo i utgangspunktet tilforlatelig ut, så hvorfor synes vi ikke dette er en god idé? For selv om vil lar de opplagte praktiske og byråkratiske utfordringene ligge, har vi en rekke innvendinger mot forslaget.

Gode grunner mot

For det første er dette løsning på et problem som er i ferd med å bli borte. Markedet er i ferd med å ordne opp selv gjennom gode, digitale løsninger. Streaming kompenserer i Norge nedgangen i cd-salget, og vi ser andre spennende løsninger på beddingen, både innenfor musikk og film.

For det andre vil en slik form for bredbåndsskatt undergrave innovasjon og utvikling i dette markedet. Hvem vil utvikle neste Spotify hvis all musikk uansett er gratis? Hvorfor lage Netflix hvis innholdet allerede ligger tilgjengelig på nett?

For det tredje vil en «global license» gjøre internettleverandørene til portvakt på nett. Vi har lenge kjempet for at internettleverandørene skal holde seg unna innholdet i nettet. Skal Telenor eller NextGentel overvåke forbruket ditt av film og musikk, er et viktig prinsipp brutt. Det vil åpnes for mer kontroll og overvåking, og det som i utgangspunktet var en finger, kan fort bli både én og to hender.

For det fjerde vil forslaget med en internettavgift være et radikalt skille i opphavsretten. En tvungen avgift vil erstatte dagens ordning der forhandlinger om hvem, hva og hvor mye reduseres til et spørsmål om hvordan fordelingen i andre enden skal se ut.

For det femte vil en slik avgift medføre at man må betale uansett om man benytter seg av tilbudet eller ei. Ikke alle bruker nettet til musikk og film, så hvorfor skal man da være med å finansiere kunstnerlønnen til ulike opphavsmenn?

Vi tror markedet selv er best I stand til å løse utfordringene med overgangen til et digitalt marked. Å fremme et forslag som tilsidesetter mekanismene i dette markedet, vil verken tjene forbrukerne eller opphavsmennene i det lange løp.