Forside > Siste Nytt > Med filialen rett i neven

Med filialen rett i neven

9. februar, 2016
Uansett hva fremtiden bringer, trenger vi ikke banker som tviholder på filialene, og som finansierer dem med mer salg av unødvendige produkter.

Vi er inne i den perioden av året hvor norske finansinstitusjoner oppsummerer fjoråret. I årsrapportene heter det gjennomgående at bankene har lagt bak seg et godt år. Selv Sparebanken1 Midt-Norge, som sikkert kunne ønsket seg et større overskudd, omtaler 2015 som et godt år «kjennetegnet av økt rentenetto, lave tap på utlån og mislighold, betydelig styrket ren kjernekapital og god vekst i utlån og innskudd».

nettbank-mobilbank-og-kort

Foto: DNB

I dette klimaet velger flere andre banker å legge ned filialer. Sparebanken Vest varsler avvikling av fem filialer, mens DNB varsler avvikling av 59 filialer. Nordea og Danske bank har for lengst gjort innhugg i filialnettet. Og bankene begrunner nedleggelsene av filialene med relevante argumenter. Forbrukere bruker ikke bankfilialene like mye som før. Ny teknologi har gjort skranketjenestene og filialene overflødige – for de fleste av oss.

Må være tilgjengelige

Noen har latt seg overraske over at Forbrukerrådet ikke sterkt motsetter seg at bankfilialer legges ned. Men for Forbrukerrådet er det viktig at norske banker oppfyller allmenne tilgjengelighetskrav, og måten man oppfyller kravet på skal følge kundenes preferanser.

I 2016 velger norske bankkunder å bruke bankene på nett eller via andre digitale plattformer. Dette gjelder også de eldste bankkundene. Ifølge TNS Gallup er tre av fire godt voksne blitt jevnlige brukere av nettbank. Nettbanken er en viktig motivasjon for eldre til å skaffe seg internettilgang, hvor de for øvrig kan benytte de mest gunstige tilbudene fra flere bransjer enn finansbransjen. Høy alder – i seg selv – gir ingen fritak fra å ta i bruk ny teknologi.

Filialnedleggelsene må også sees i lys av hva som kommer i stedet for bankkontorene.

Banktjenestene flyttes til butikk

Mange vil oppleve at dagligvarebutikkene overtar de vanligste banktjenestene. Der dette skjer får bankkundene gjerne også gunstigere åpningstider og på steder som gjerne ligger nærmere hjemmet enn den gamle bankfilialen.

Fra skranke til skjerm

Flere av oss løser de vanligste skranketjenestene med ny teknologi. Med de nye løsningene gjør kundene flere av transaksjonene selv. Da må tjenestene også bli rimeligere. Skranketjenestene er blitt dyre, og der det fortsatt vil være mulig å få skranketjenester, vil disse bli enda dyrere. Årsaken er at det blir færre brukere å dele utgiftene på. De som ikke benytter seg av skranketjenester i bankfilialene, bør få slippe å subsidiere andres bruk av slike tjenester. Banktjenester bør ikke kryss-subsidieres.

Også rådgivning vil flytte ut

Samtidig viser det seg at mange av oss likevel tar en tur innom en bankfilial i løpet av et år, blant annet fordi man kan ha behov for finansiell rådgivning. Men i fremtiden vil sannsynligvis også rådgivning og spareveiledning bli flyttet ut av bankfilialene. Det gjenstår fortsatt å se hvem som blir store og gode på nettbasert spareveiledning, men det finnes flere innovasjonsmiljøer som arbeider med saken.

Med digitale rådgivningstjenester vil det bli lettere både for finanstilsyn, forbrukerombud og ikke minst finansinstitusjonene selv å sikre kvalitet. Vi vil også kunne oppnå at alt innsalg til kundene blir dokumentert. Det vil kunne være en fordel for kundene og forhindre råsalg av investeringsprodukter som utelukkende selger tjener på.

Forskjeller mellom banker

Det er heller ikke gitt at alle bankene vil gå i samme retning og velge å avvikle sine filialer. Handelsbanken vurderer å åpne flere filialer, og uttaler at de ønsker å vektlegge personlig service og økt nærhet til kundene. Slik kan vi oppleve at det fremover blir større forskjell på bankene, og at konkurransen om bankkundene skjerpes.