Forside > Siste Nytt > Meget godt håndverk fra Kristin Halvorsen

Meget godt håndverk fra Kristin Halvorsen

6. mai, 2013
Regjeringen vil bygge flere studentboliger, forteller en lekkasje fra revidert budsjett. Dette er politikk som gleder - og det kan fort bli et columbi egg i boligpolitikken.

I fjor sommer sendte Forbrukerrådet brev til regjeringen og foreslo høyere takt i utbyggingen av studentboliger.

Vi fikk et konstruktivt og hyggelig brev tilbake fra utdanningsminister Kristin Halvorsen – hun var langt på vei enig, og ville arbeide for flere studentboliger!

Velplassert lekkasje

Sist fredag kom statsråden med en lekkasje: Regjeringen øker bevilgningen og vil bygge 1500 – fremfor 1000 studenthybler.  En velplassert lekkasje får vi tro, før regjeringen legger frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Vi gratulerer.

For dette er veldig bra. Halvorsen leverer praktisk politikk på et område som er viktig for mange mennesker. Dette er politikk som gleder mange, og langt flere enn antallet hybler i seg selv.

Vi håper at statsbudsjettet til høsten trapper videre opp.

Tallet på studenter øker

Bakgrunnen for Forbrukerrådets innspill i fjor var at vi oppdaget at studenttallet økte mer enn prognosene skulle tilsi. Tallene fra Samordna opptak viste at antallet studenter økte raskere enn den unge befolkningen  – og raskere enn økningen i studietilbudene.

Utdanningsdepartementets prognoser fra 2010 var gode, men ikke gode nok til å fange opp «økt studietilbøyelighet» i 2012. Dette viser seg allerede ved at andelen som får studentbolig, har sunket fra 16 til 14 prosent på få år.

Hvis målet er 20 prosent dekning, så må tallet på studenthybler som bygges være mer enn 1/5 av antallet nye studenter. Så enkelt er det, i grunnen.

Vi var også bekymret for at regjeringen var blitt fanget av sin egen retorikk: Siden 2005 har den lovet 1000 studentboliger i året – og har holdt dette løftet hele tiden. Men i starten av 2000-tallet sank studentkullene, slik at antallet som fikk hybel, økte i seg selv –  og boligprisene gjorde så sent som i 2003 en kortvarig tur nedover.

Nå er situasjonen en annen, og det har Halvorsen og regjeringen tatt inn over seg.

Forplanter seg i leiemarkedet

Fra før av vet vi at den unge delen av befolkningen i Norge skal øke raskt de kommende årene, for deretter å stabilisere seg på et varig høyere nivå enn i dag.

Legg økt studietilbøyelighet oppå dette, og du får en boligkrise blant studentene. Og den forplanter seg inn i leiemarkedet for øvrig, prisene presses oppover, og staten må inn med større beløp i bostøtte.

Vi kalte derfor i 2012 studentboliger et columbi egg i boligpolitikken – og Halvorsen argumenterer i 2013 nettopp i tråd med dette i sin begrunnelse.

Forbrukerrådet har foreslått følgende: Ta et krafttak på 3000 studentboliger i året i en kortere periode. Vi har allerede et etterslep som har utviklet seg siste årene. Tilskuddsordningene må utformes slik at dette kan oppnås. Økningen vil gi samskipnadene rom for å tenke stort og ta fatt i prosjekter som virkelig monner.

Kvalitet og kvantitet

Det er liten risiko i å gjøre dette, ettersom vi vet at antallet studenter vil være stabilt høyt de neste 20 årene. Gjør «studentbolig» til eget formål i  plan- og bygningsloven, ikke bare omfattet av «boligformål». Det er helt andre krav som bør stilles til boliger der man skal kunne bo livet igjennom, enn boliger du leier i snitt i 18 måneder, mens du er ung og travel student.

Vår oppfordring til regjeringen var å gå inn i en dialog med studentene i storbyene om hvilke krav til universell utforming, uteområder, utsikt, sol, parkering som man kan  fire på – i studentboliger. For studentene kan fire på visse kvaliteter for å oppnå kvantiteten som er nødvendig.

Den viktigste kvaliteten er at studentboligene finnes nær studiested og kollektivtransport, og at de er trygge, forutsigbare – og overkommelige i pris for en student.