Forside > Siste Nytt > Når appene snoker på oss

Når appene snoker på oss

19. februar, 2014
Hvem har ansvaret for at personvernet blir ivaretatt for oss forbrukere når vi handler på nett og med mobil?

Er det kundene selv, myndighetene – eller de som samler inn informasjon om oss?

I går lanserte Forbrukerrådet fire krav til utvikling av nettsteder og moderne betalingstjenester for å sikre personvernet og gi vanlige forbrukere muligheten til å forvalte sine personopplysninger.

I en tid da banker, kredittkortselskaper og teleoperatører står i kø for å lansere nye, kjappe og spennende løsninger som gjør både bankkort og PIN-koder overflødige, henter de via apper og andre løsninger inn opplysningene som truer personvernet. Aktørene kan få detaljrik innsikt i eierens privatliv – en informasjon som er kommersielt attraktiv.

Mann holder lommebok og mobil.Foto.

Foto: Colourbox.com

Forbrukerrådet ønsker seg en utvikling hvor forbrukere får større kontroll. Vi ønsker oss reservasjonsrett over bruk av de personlige data nettbutikker og leverandører av betalingstjenester har lagret om hver enkelt kunde. Vi ønsker også personvernet skilt ut fra de ordinære salgsbetingelsene, og at det må samtykkes særskilt for bruk av egne data.

– Utopisk, sier IKT Norge

IKT Norge, interesseorganisasjonen for IKT-næringen, sin umiddelbare respons har vært at våre krav er utopiske: Forbrukerrådet bør heller bruke tiden på å lære opp forbrukere og la IKT bransjen seile sin egen sjø, slik den selv finner det for godt.

Responsen er urtypisk for næringssektorenes interesseorganisasjoner. Krav rettet mot en næring utløser en forsvarstale som konkluderer med at det er noe feil med forbrukerne: Det er forbrukerne som må tilpasse seg næringen gjennom styrket forståelse og opplæring.

Men når alle næringene i sum peker på at forbrukerne må bli bedre, blir hverdagen vår helt uutholdelig. Vi skal være ernæringsfysiologer når vi handler mat, vi skal være byggtekniske fagfolk når vi kjøper hus – og vi skal være investorer når vi forvalter pensjonen vår. Nå skal vi i tillegg være personvernjurister når vi laster ned en lommelykt-app eller en betalingstjeneste for å kunne kjøpe bussbilletter.

IKT Norge bommer rett og slett i forventningsnivået de har til sine brukere. Det er den sikreste måten å havarere kommersiell virksomhet. Derfor håper jeg at Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT Norge ikke blir hørt på i sin egen bransje i denne saken.

Forslagene vi fremmet i vår rapport, «Du selger deg billig», er grep som skal gjøre det enklere for forbrukere å være trygge i moderne handel. Bare en av fem er det, viser våre undersøkelser. Blant annet fordi forbrukere ikke vet hva som blir lagret av sensitiv informasjon. Og hvis de vet det, er de i hvert fall ikke kjent med hvordan de skal beskytte seg.

Enklere å verne om egne data

Det er rart at IKT Norge ikke ser at godt personvern er en forutsetning for sin egen næring. Det er like merkelig at interesseorganisasjonen omtaler forslagene våre som utopiske, når det finnes nettsteder og betalingstjenester som imøtekommer nettopp de kravene vi setter fram.

At enkeltaktører på egen kjøl har implementert nødvendige brikker for god presentasjon og forvaltning av personvernet, beviser jo at det ikke er tale om noen utopi:

Også andre enn oss har forstått at dersom forbrukerne skal makte å ta ansvar når de handler og betaler på nett, må det legges til rette for at det blir langt enklere å verne om egne data.
Du selger deg billig – rapport