Forside > Siste Nytt > Nye grep fra Hurdal?

Nye grep fra Hurdal?

11. mars, 2014
Ikke langt fra Eidsvoll, ved Hurdalssjøen, har regjeringen vår samlet seg for å legge kommende års statsbudsjett.

Tre grep kan styrke privatøkonomien for folk flest. Og spare staten for utgifter.

1) sette av penger for å bygge opp en uavhengig nettløsning som kan sammenlikne priser på pensjoner

2) akseptere redusert aksjeutbyttet fra eierposten i DNB, og

3) gjenopprette budsjettposten på tre millioner for å etablere et gjeldsregister.

Dersom regjeringen tar disse tre grepene, bidrar den til å styrke økonomien i husholdningene på tre ulike, men viktige områder. Og sparer oss alle for utgifter.

11032014_hurdal

Sammenlikne priser på pensjoner

Det norske folk skal i tiden fremover gjennomgå et crash-kurs i hvordan vi skal investere våre pensjoner, fordi pensjonsreformen velter mer ansvar over på den enkelte. For at hver og en av oss skal kunne treffe gode, veloverveide valg, må forbrukere ha tilgang til objektiv informasjon om løsningene de skal velge mellom. Og også om prisene på de enkelte produktene. De som selger oss produktene oppgir priser, men det er jammen ikke lett å sammenlikne ulike selgere. Regjeringen kan bidra til å gjøre denne oppgaven enklere for oss.

Den mest effektive måten å løse dette på er om man betaler Finansportalen.no for å gjøre denne jobben. I Finansportalen.no er det allerede en infrastruktur som sammenlikner andre finansielle produkter. Finansportalen.no er dessuten en aktør som har stor tillit blant sluttbrukerne.

Avstå utbytte fra DNB

Regjeringen, som storeier av DNB, bør gå i spissen for å avstå aksjeutbytte fra DNB, mot at utbyttet brukes til å møte kravene til kapitaldekning. Av overskuddet i DNB på 17,5 milliarder i 2013, ble 25 prosent betalt ut til eierne i form av utbytte. Staten, med Nærings- og Fiskeridepartementet alene, vil motta 1,5 milliarder i utbytte fra DNB. Det skjer etter et år hvor forbrukerne har fått dårligere vilkår i banken. DNB tjente netto 12,6 milliarder kroner i form av renteinntekter fra personkundene.

Og selv om staten sitter på DNB-aksjer som 2013 steg med 55 prosent i verdi, er det fortsatt budsjettert i statsbudsjettets kapitel 5656 post 85 for 2014 at staten skal ha 1.16 milliarder i utbytte fra DNB.

For nokså nøyaktig ett år siden oppfordret daværende finanspolitisk talsperson i FrP, Ketil Solvik Olsen, eierne av DNB til å bære ansvar for bankens soliditet. Og det er bare fire måneder siden finansministeren påpekte at boliglånsrenta var kunstig høye.

Etter vårt syn er det bankenes eiere som skal plukke opp regninga for at bankene kan bli mer solide og dermed også verdifulle. Og det er rimelig, all den tid det er eiernes ansvar og nytte at banken faktisk oppfyller kravene for drift.

Nå er de begge godt posisjonert for å gjøre noe med det. Ved å pløye utbyttet tilbake i banken, kan finansminister Siv Jensen gi sitt bidrag til at prisene ut til kundene blir mer i tråd med det markedet skulle tilsi.

Sikre et gjeldsregister

Det siste ønsket for budsjettkonferansen er at regjeringen sikrer etableringen av et gjeldsregister. Forbrukerrådet støtter fullt opp om forbrukerminister Solveig Hornes syn om at opprettelse av et gjeldsregister er et viktig tiltak for å forebygge gjeldsproblemer i husholdningene. Vi har riktignok hatt ønske om å styrke forslaget til gjeldsregister ytterligere. Men det er uansett nå viktig at regjeringen viser handlekraft og setter av de midlene som trengs for å få på plass og drifte et gjeldsregister.

Stoltenberg II regjeringen fant plass til tre millioner kroner til etablering av et register i sitt siste forslag til statsbudsjett. Et slikt beløp vil vi fort tjene tilbake, fordi et register vil forebygge gjeldsproblemer. Et gjeldsregister som bidrar til at det blir 90 færre offentlige gjeldsordningssaker i løpet av ett år, vil gå break even, økonomisk sett. Det er langt i fra utopi, all den tid vi må forvente at det blir opprettet 3 300 offentlige gjeldsordninger i år.

Jeg har forstått at det er ett av denne regjeringens mål å redusere statlige utgifter. Et gjeldsregister vil bidra til nettopp dette – og i tillegg bidra til en mer ansvarlig praksis når bankene skal gi lån uten sikkerhet.

Det trenger vi.