Forbrukerrådet mente banken villedet kundene sine med påstander om at «aktiv forvaltning av fond gir høyest avkastning over tid». Derfor klaget vi Nordea inn til Forbrukertilsynet i mai 2019.
I likhet med de øvrige bankene selger Nordea to typer aksjefond som markedsføres mot småsparere: Billigvarianten – kjent som indeksfond – og såkalt aktivt forvaltede aksjefond, som for Nordea sin del i snitt har fire ganger høyere forvaltningsgebyr enn deres indeksfond. Nordea påstår at «aktiv forvaltning av fond gir høyest avkastning over tid» (kilde: Nordea).
Det udokumenterte budskapet har Nordea over mange år gjentatt i uttalelser i media, men det er deres skriftlige påstander på bankens nettsider Forbrukerrådet klaget inn.
– Denne formen for markedsføring kan bidra til å villede forbrukere, og dermed lede pensjonssparingen deres inn i unødvendig dyre fond, sier direktør i Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket.
Foto: John Trygve Tollefsen
Gledelig endring
Nordea har, etter møter med Forbrukertilsynet, gått med på å endre sin markedsføring. Forbrukerdirektøren er svært glad for at bankkundene nå får bedre muligheter til å ta et opplyst valg hva gjelder deres sparepenger.
– Prisforskjellen på indeksfond og aktivt forvaltede fond er stor, og sparepenger går fort tapt i gebyrer. Derfor er det så viktig at markedsføringen inneholder dokumenterbare påstander, og korrekt informasjon. Vi er glad for at klagen førte frem, og at Nordea fra nå av vil gi sine kunder en mer ærlig fremstilling av sine fond, sier Blyverket.
Endringer i bransjen
Den siste tiden har flere banker satt fokus på gebyrer og markedsføring av sine fond. Flere banker, deriblant DNB og Sbanken, har senket prisene på sine fond og gått aktivt inn for å markedsføre de rimeligere indeksfondene.
– Vi ser på det som en sunn utvikling i bransjen. Når du investerer pensjonspengene dine i et fond, så forvalter banken på mange måter din fremtidige lykke. Det er et stort ansvar som må tas på alvor. Indeksfond er langt billigere enn aktivt forvaltede fond, og vil i de aller fleste tilfeller være det beste og mest fornuftige alternativet for sparerne. Det viser blant annet to rapporter fra Forbrukerrådet, forteller Blyverket.
Få tips, råd og få oversikt over fondsmarkedet på Finansportalens fondssider.
Om saken:
Forbrukerrådets klage gjaldt aktivt forvaltede aksjefond som markedsføres mot småsparere. Disse fondene har de høyeste gebyrene og har derfor begrensede muligheter til å slå indeksfond over en lang sparehorisont. Klagen gjelder ikke aksjefond med høye minsteinnskudd, da disse har lavere gebyrer og derfor har helt andre muligheter til å levere meravkastning over tid.
Forbrukerrådet mener fondsforvaltere må dokumentere egne påstander om at kundene kan forvente bedre avkastning på aktivt forvaltede fond enn indeksfond. Metodikken bør også være åpent tilgjengelig for å kunne etterprøves, og bør helst være gjennomført av en uavhengig tredjepart, slik at bankene unngår å forske på seg selv – i det minste kvalitetssikret av en tredjepart. Både gjennomsnittsbetraktning og persistens (om fond som i en periode slår børsen, kan forventes å gjøre det samme i neste måleperiode) må med, samt sensitivitetsanalyse for å unngå såkalt cherry-picking av forutsetningene.
