Se for deg at du skal plassere sparepengene dine. Du ønsker naturligvis at dine penger skal investeres lurt, slik at du sitter med en større sum den dagen pengene skal ut av banken. Som i de fleste bransjer, får du et valg – det billige basisproduktet, eller det dyrere produktet av påstått høyere kvalitet. Billigvarianten kalles indeksfond, den dyrere varianten har i snitt seks ganger høyere gebyrer og kalles aktive fond.
– Finansbransjen anbefaler ofte de aktive fondene. Men virker produktet? De store prisforskjellene mellom de to fondstypene forsterker behovet for god dokumentasjon på om dyrt virkelig er bedre enn billig, forteller fagdirektør for finans i Forbrukerrådet Jorge B. Jensen.
Forbrukerrådet mener det er for få pålitelige undersøkelser om temaet, og har derfor laget en grundig rapport som tar for seg de fire største aksjefondskategoriene.
Foto: Forbrukerrådet
Billigere er bedre
Undersøkelsen er nedslående for de aktive fondene, de viser negativ meravkastning for 3 av 4 kategorier. Spesielt oppsiktsvekkende er det at de globale aktive fondene kommer så dårlig ut som de gjør.
– Det er nettopp denne typen aktive fond som ofte anbefales av banken. Denne undersøkelsen viser at bankene har lite hold for å gi dette rådet. Tallene viser at denne typen fond ikke lønner seg. Forbrukeren bør velge det billigere og bedre indeksfondet, sier Jensen.
I undersøkelsen kommer det fram at hele meravkastningen i de aktive globale fondene går til banken. Altså går sparepengene dine i lomma til forvalterne, ikke til deg selv.
| Kategori | Differanseavkastning |
| Globale fond | -0.89% |
| Europa fond | -1.08% |
| Norden fond | -3.48% |
| Norge fond | 0.86% |
Den ene kategorien aktive fond som kommer seg helskinnet igjennom Forbrukerrådets undersøkelse, er de såkalte Norge-fondene (omtales gjerne som «norske aksjefond»). Forbrukerrådets rapport understøtter følgende råd til sparere som ønsker å ta litt mer risiko:
– Plasser mesteparten av pengene dine i globalt indeksfond og en mindre del i et Norge-aksjefond som kan være aktivt forvaltet. Husk bare at det er større risiko i et fond som plasserer alle pengene i ett land, så andelen bør begrenses. Det globale indeksfondet bør være primærproduktet, viser analysene, forteller Jensen.
Må ta rådgiveroppdraget på alvor
Fondsmarkedet kan være komplisert å forstå seg på for den jevne forbruker. Mange søker derfor råd fra banken. Uten faktisk dokumentasjon blir det vanskelig for kunden å vite om rådene er basert på hva som er mest lønnsomt for dem som kunde – eller for banken.
– Vi håper rapporten vår kan hjelpe bransjen til å veilede forbrukerne slik at de får mest ut av pensjonen eller sparepengene sine. Bankrådgiverne har et lovpålagt ansvar for å gi råd som er til det beste for kunden. Da må de globale aktive fondene nå frarådes til fordel for bedre fond, sier Jensen.
Om undersøkelsen:
Til sammen er 157 aksjefond undersøkt, med totalt 2084 observasjoner av årlig avkastning.
Måleperioden er siste 20 kalenderår, fra og med 1998 til 2017.
Grunnlagsdata er hentet fra Morningstar Direct, og er bearbeidet og analysert av Forbrukerrådet.
