Forside > Siste Nytt > Pølsefest

Pølsefest

9. november, 2015
WHOs kjøttrapport bekrefter det vi allerede visste: For mye kjøtt er ikke bra for helsen. Da er det betenkelig at det med statlig medvirkning brukes fire ganger så mye penger til markedsføring av kjøtt som til frukt og grønt. Det må bli enklere å gjøre sunne og gode matvalg.

pølser.

Overskriftene slo mot oss i forrige uke: «Bacon og pølser er kreftfremkallende!» og «WHO slår kjøttalarm!». Sjelden har en rapport som egentlig ikke sier så mye nytt, ført til så mange og store overskrifter. Rapporten slår fast forskningskunnskap som har vært der i flere år: At bearbeidede kjøttprodukter er «sikkert kreftfremkallende», og at det sannsynligvis også gjelder rødt kjøtt generelt. Men sammenlignet med tobakk er risikoen for å få kreft av kjøtt selvsagt meget lav.

Betyr det at vi bare kan fortsette pølsefesten? Dessverre. Norge ligger på Europa-toppen i tarmkreft, som er den typen kreft som bearbeidet kjøtt øker risikoen for. Her til lands spiser menn mer enn 1 kilo kjøtt per uke, mens kvinner spiser litt i overkant av 600 gram per uke. Samtidig er helsemyndighetenes anbefaling at vi begrenser inntaket av rødt kjøtt til 500 gram ferdig tilberedt kjøtt per uke (tilsvarer 700-750 gram rått kjøtt). Med andre ord – menn spiser mer enn anbefalt, mens kvinner er innenfor. Utfordringen for mange er derfor å begrense mengden både av bearbeidet kjøtt som bacon og pølser, og av annet rødt kjøtt.

Merking med hull

Denne utfordringen starter som regel i butikken. Selv om vi kan være interessert i både helse og miljø, kan merkingen av matvarer, slik den er i dag, både informere og forvirre. Og som forbruker er vi avhengig av god informasjon for å kunne ta gode valg.

For mange er Nøkkelhullet i dag en viktig veileder til et sunnere kosthold. Nøkkelhullet er en veletablert merkeordning som forbrukerne kjenner, og som gjør det enklere å velge de sunneste alternativene i en matvaregruppe. Det er likevel en svakhet ved ordningen at usunne produkter også kan ha Nøkkelhullet fordi de er best i sin gruppe, og dermed fremstår som generelt sunne. Det må derfor stilles strengere krav til produktene for å få Nøkkelhullet.

Strengere nøkkelhullsmerking er imidlertid ikke nok. En tilleggsmerking av usunne produkter er nødvendig. Utenfor Norden finnes det merkeordninger som vurderer innholdet av salt, sukker og fett i hvert enkelt produkt opp mot anbefalte mengder av disse næringsstoffene. På denne måten sammenliknes hvert enkelt produkt med en fastsatt standard, i stedet for å sammenliknes med andre produkter. En slik ordning der alle produkter merkes etter en standard vil gi bedre informasjon og dermed gjøre det enklere å ta sunne valg.

Statlig organisert markedsføring

Med god merking kommer vi et stykke på vei. Men i prosessen med å sette sammen vårt eget kosthold lar vi oss også påvirke av velplassert og overbevisende markedsføring. Flere butikker innrømmer at de setter ned prisene på kjøtt og kjøttprodukter for å trekke kunder inn i butikkene. Juleribbe er et godt eksempel. Bensinstasjoner og kiosker er på sin side kjent for sine «pølsefest»-skilt, ofte plassert på steder man sjelden har andre matalternativer. Slike kampanjer kan medvirke til det høye kjøttinntaket i Norge. Vi ser en ubalanse mellom hvilke matvarer som markedsføres, og hva som tjener folkehelsen.

Den samme ubalansen ser vi når det gjelder opplysningskontorenes virksomhet. Opplysningskontoret for egg og kjøtt, også kjent som matprat.no, eksisterer med formål om å øke omsetningen av kjøtt i Norge. Selv om det er bøndene som finansierer dette, og det må de stå fritt til, er det også en sterk statlig medvirkning. Kontorets inntekter kommer fra omsetningsavgiftene som fastsettes av Landbruksdepartementet og administreres av Omsetningsrådet. Når staten er en part i dette, forventer vi at det er en gjennomtenkt balanse mellom de offentlige kostholdsrådene og hvilken mat som markedsføres med statlig bistand.

Omsetningsavgiftene disponeres i et øremerket fond som skal fremme «omsetningen av vedkommende varer». Dermed fører finansieringsordningen til mer penger til markedsføring av de varetypene som det allerede omsettes mye av. Systemet har altså en selvforsterkende effekt på markedet. I dag kreves det desidert mest avgift inn fra kjøttproduksjonen, hvilket betyr at markedsføring av kjøtt får mest midler – som igjen øker i takt med økt volumproduksjon.

Resultatet er at Opplysningskontoret for egg og kjøtt får 75 millioner kroner til sitt markedsføringsarbeid i år, mens Opplysningskontoret for frukt og grønt kun får 19 millioner – altså nesten fjerdeparten så mye penger. Tiden er overmoden for en revisjon av opplysningskontorene og finansieringen av disse som samsvarer med de utfordringene vi står overfor når det gjelder kosthold og helse.

Pølsefesten ikke over

For at vi som forbrukere skal kunne ta gode valg, må informasjonen om mat og helse være tydelig og balansert. Det må være en sammenheng mellom statens kostholdsråd og statlig organisert markedsføring av mat. Et forbedret merkesystem vil kunne gjøre det enklere å skille mellom sunn og usunn mat, og mellom festmat og hverdagsmat. I motsetning til festrøyking er det helt ok med festpølsespising. Pølsefesten er ikke over, den bør bare ikke feires hver eneste dag.