Forside > Siste Nytt > Post, papir og tungt språk med offentlige digitale skjemaer

Post, papir og tungt språk med offentlige digitale skjemaer

27. februar, 2017
Forbrukerrådets undersøkelse av offentlige digitale skjemaer viser at flere ligger bakpå både hva gjelder språkbruk, tilgjengelighet og relevans.

– Å måtte sende inn et skjema for å søke om å få et annet skjema for så å sende inn det. Det er jo like tungvint og komisk som det høres ut, sier fagdirektør for offentlige tjenester i Forbrukerrådet, Anne Kristin Vie.

Hun refererer til ett av funnene i Forbrukerrådets nye undersøkelse av offentlige digitale skjemaer. I 2014 gikk Forbrukerrådet igjennom en rekke offentlige nettskjemaer, for å sjekke i hvilken grad etater og institusjoner klarte å henge med i digitaliseringen av samfunnet. I etterkant lovet kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner forenkling og forbedring av skjemaene.

– Jeg er ikke veldig imponert over utviklingen i løpet av de siste to årene. Det er fortsatt en del arbeid som gjenstår, selv om vi ble lovet bedringer da vi sist sjekket, sier Vie.

Fortsatt mye post og papir

Det er fortsatt mange såkalt digitale skjemaer som må skrives ut og sendes i posten, og her har lite endret seg siden Forbrukerrådets forrige undersøkelse i 2014. Ett av hovedformålene med å digitalisere disse skjemaene burde være å strømlinjeforme søknadsprosesser for forbrukerne.

– Mye er halvdigitalisert. Du slipper å gå på et kontor for å hente skjemaet, men du må fortsatt skrive det ut og sende det i posten. Utskrifter og brevpost er tidstyver. Dette bør være helt unødvendig i 2017, sier Vie.

Det verste eksemplet Forbrukerrådet fant her, var i Skatteetatens nylig introduserte skjema for endring av juridisk kjønn. Dette skjemaet ligger ikke tilgjengelig på internett, men krever i stedet at man sender en skriftlig søknad for å kunne motta skjemaet i posten. Det er i praksis et krav om å fylle inn et skjema for å få tilgang til et annet skjema, som både er unødvendig tungvint og strider mot prinsippet om offentlighet. At dette skjemaet er så tungvint, er ikke Skatteetatens feil, det er bestemmelse fra politisk hold.

– Her har politikere lovet bedring i tre år. Vi reagerer på at de allikevel har valgt å gjøre dette skjemaet så utilgjengelig, forteller Vie.

Tungt språk og dårlig tilgang

Som hovedregel mener Forbrukerrådet at dersom skjemaet er ment å være offentlig tilgjengelig, skal det ikke være nødvendig for forbruker å gi fra seg personopplysninger for å kunne se på innholdet.

– Vi ser at flere krever innlogging for i det hele tatt å se på skjemaene. Det er flott at man kan bruke BankID eller lignende til å sende inn skjema på nett, men dersom man kun ønsker å se på skjemaet bør det absolutt være mulig uten å gi ifra seg massevis med personopplysninger, sier Vie.

Språket i mange av skjemaene er også for tungt og vanskelig. Et gjennomgående problem i skjemaene Forbrukerrådet har sjekket, er at det refereres til lovparagrafer uten videre forklaring, og at språket er for fagtungt og komplisert.

– To av skrekkeksemplene her er blant annet byggesaksskjemaer og søknad om foreldrepenger. Disse ser vi vanskelig for oss at kan fylles ut uten hjelp av fagpersoner, noe som skal være helt unødvendig med et skjema ment for privatpersoner, forteller Vie.

Forbrukerrådet har i sin undersøkelse også sett nærmere på utdaterte uttrykk, tilgjengelighet på mobiltelefon og relevans i skjemaenes spørsmål.

Les hele undersøkelsen her

 

Etat Åpenhet Tilgjenge- lighet Relevans Språk Mobil
Skatteetaten Rødt surt fjes, ikon Rødt surt fjes, ikon Rødt surt fjes, ikon Rødt surt fjes, ikon Rødt surt fjes, ikon
Politiet Grønt smile fjes, ikon Grønt smile fjes, ikon Grønt smile fjes, ikon Grønt smile fjes, ikon Grønt smile fjes, ikon
Statens vegvesen Grønt smile fjes, ikon Grønt smile fjes, ikon Grønt smile fjes, ikon Grønt smile fjes, ikon Grønt smile fjes, ikon
Tollvesenet Rødt surt fjes, ikon Rødt surt fjes, ikon Grønt smile fjes, ikon Rødt surt fjes, ikon Rødt surt fjes, ikon
Statens kartverk Grønt smile fjes, ikon Rødt surt fjes, ikon Rødt surt fjes, ikon Rødt surt fjes, ikon Rødt surt fjes, ikon
NAV Rødt surt fjes, ikon Grønt smile fjes, ikon Grønt smile fjes, ikon Rødt surt fjes, ikon Grønt smile fjes, ikon
Lånekassen Rødt surt fjes, ikon Grønt smile fjes, ikon Grønt smile fjes, ikon Grønt smile fjes, ikon Grønt smile fjes, ikon
Kommunale byggesaker Grønt smile fjes, ikon Rødt surt fjes, ikon Grønt smile fjes, ikon Rødt surt fjes, ikon Grønt smile fjes, ikon
Maren Struksnæs.Foto
Pressekontakt / Kommunikasjonsrådgiver
(+47) 404 91 804
maren.struksnaes@forbrukerradet.no

Debatt om saken


Kommunikasjonsdirektøren i Skatteetaten, Maiken Holter, kritiserer Forbrukerrådet test, og her kan du lese hennes innlegg på digi.no

Forbrukerrådet mener at
alle offentlige skjemaer bør være forståelige for den alminnelige forbruker og lett tilgjengelige. De er ment for privatpersoner, og det er Forbrukerrådets mandat å teste hvordan de oppleves. Les fagdirektør Anne Kristin Vies tilsvar  her.

Abonner på vårt nyhetsvarsel