Forside > Siste Nytt > Saltreduksjon går for sakte
En teskje salt om dagen er nok, men fortsatt får vi i oss nær det dobbelte. Vi har undersøkt saltinnhold i femten matvarekategorier, og saltreduksjonen går saktere enn forventet.

Forbrukerrådet har undersøkt innholdet av salt i femten matvarekategorier i perioden 2011–2017, henholdsvis sju typer kjøttprodukter, tre typer fiskeprodukter og fem typer kornprodukter.

– Matprodusenter spiller en vesentlig rolle for å få ned saltnivået i matvarer, men vår undersøkelse viser at det går sakte, og at det er svært varierende hvordan ulike produsenter arbeider med saltreduksjon, sier Gunstein Instefjord, fagdirektør for handel i Forbrukerrådet.

Gunstein Instefjord.Foto

Foto: Kjell Hakon Larsen

Undersøkelsen, som strekker seg over perioden 2011–2017, viser at det går sakte når produsenter skal redusere salt i mat. Mens det i noen grupper er en tydelig reduksjon av salt over tid, viser andre grupper kun en svak og uklar tendens. I enkelte kategorier har det ikke skjedd noe som helst.

Les Forbrukerrådets rapport «Salt i mat»

Saltnivået må ned

– Saltnivået må ned i en del store volumprodukter. Det er også nedslående å registrere at nye produkter i en del tilfeller ligger langt over målet for saltinnhold satt av Helsedirektoratets saltpartnerskap. Dette er med på å opprettholde preferanse for saltsmak, sier Instefjord.

– Mens enkelte framstår som seriøse i sitt arbeid med saltreduksjon, er det andre produsenter som virker mindre aktive i dette arbeidet. Produsenter av store volumprodukter bringer mye salt inn i kostholdet til forbrukerne og bør kjenne på et særlig ansvar, sier Instefjord.

Instefjord mener rapporten peker i retning av at saltmålene i enkelte kategorier ble satt for lavt i 2015, siden gjennomsnittlig saltinnhold var på nivå med saltmålene da de ble satt.

– For å få saltinnholdet i mat ytterligere ned, mener vi det er viktig å videreføre Saltpartnerskapet og sette nye konkrete mål for saltreduksjon, sier han.

Vil ha mindre salt i nøkkelhullprodukter

Forbrukerrådets ferske rapport viser at kravet til maksimalt saltinnhold for at produktet skal kunne få Nøkkelhullet, må ned i flere matvarekategorier.

Kravet til maksimalt saltinnhold for å få Nøkkelhullet er høyere enn målet til Saltpartnerskapet i de fleste matvarekategoriene som er testet: grillpølser, wienerpølser, servelat, leverpostei, julepølser, fiskekaker, fiskepålegg, fiskegrateng, knekkebrød, grovbrød.

I tillegg er saltnivå-kravet for å få Nøkkelhullet høyere enn gjennomsnittet av saltnivå i ni av matvarekategoriene.

– Det kan påvirke produsenter til å senke saltnivået i produkter dersom kravet til maksimalt saltnivå i nøkkelhullprodukter senkes, sier Instefjord

Saltrapporten

Bra Mat har på oppdrag fra Forbrukerrådet gjennomgått testene som de selv har utført siden 2011, med henblikk på matvarenes saltinnhold som var deklarert på emballasjen. Et krav for å bli med i gjennomgangen var at kategorien er testet minst tre ganger. Undersøkelsen omfatter alle testene som er gjort for de valgte kategoriene fra januar 2011 til og med desember 2017.

Les rapporten

Testene til Bra Mat dekker ikke hele markedet for de aktuelle matvarekategoriene. Siden de siste testene vi har inkludert er fra 2017, kan vi ikke utelukke at saltinnholdet har endret seg siden siste test.

Abonner på vårt nyhetsvarsel

Relaterte saker