Forside > Siste Nytt > Sats på eierskapslinja

Sats på eierskapslinja

8. august, 2013
Å leie bolig livet igjennom, har for mange vist seg å være en fattigdomsfelle. Rimelige utleieboliger som strategi bør forbeholdes studenter og sosialt vanskeligstilte.

Det må ikke bli et hovedspor for å sikre folk et hjem på lang sikt.

I takt med økte boligpriser og den høyere terskelen førstegangskjøperen må over for å komme inn på boligmarkedet, kommer også utspillene om å satse mer på leieboliger.

Forbrukerrådet er positiv til et velfungerende leiemarked. Men vi ser det helt klart som et viktig supplement til eierskap, ikke en alternativ strategi for å dekke boligbehovet for folk flest.

Det er i stor grad et personlig valg om du ønsker å leie eller eie. Og med boligens store betydning for alminnelige menneskers livskvalitet og økonomi, er forbrukerrettigheter svært viktig i begge situasjoner.

Flere studentboliger

Å leie fremfor å eie er viktig og riktig for mennesker som har et uavklart forhold til hvor lenge de ønsker å bo ett bestemt sted. Det er derfor fremfor alt behov for å bygge ut studentboliger i langt raskere tempo enn det som har vært tilfelle de siste 12 årene.

Dersom studentene blir trukket ut av leiekøene, reduserer man også presset i dette markedet – til glede for de som ønsker å leie. Også de som vet at de i en viss tid vil arbeide et annet sted enn der de på sikt ønsker å bosette seg permanent, bør leie.

En tredje viktig gruppe å ta hensyn til er selvsagt de som har spesielle utfordringer av sosial karakter, enten det er behov for spesiell tilrettelegging i en viss fase av livet, eller fordi de mangler kapital som sikrer inngangsbilletten.

De store kostnadene ved boligsalg er selvsagt ett viktig forhold. Å kjøpe for å eie et år eller to trenger ikke være smart for din private økonomi, og definitivt ikke dersom boligprisene faller eller bare viser svak økning. Eiendomsmegleren skal ofte ha 70 000 – 100 000 for oppdraget når du vil selge, selv for boliger i den rimelige prisklassen utenfor pressområdene. Og dersom det er snakk om en selveierbolig, skal staten også ha sin dokumentavgift hver gang du bytter.

Dokumentavgiften fungerer på mange måter som en flytteskatt, men det er dessverre grunn til å tro at å fjerne den i et opphetet boligmarked, kan medføre at skatteletten forsvinner i prisøkninger.

Suksess for eierlinja

Men for det store flertallet av befolkningen har eierlinja – med selveierboliger og med andelsleiligheter, som også regnes som eiet bolig, vært en stor suksess. Den boligen man kjøpte for en halv million kroner for tjue år siden, eller for én million rundt årtusenskiftet, er de fleste steder i landet nå verdt 3 – 4 millioner.

Og eierskap til bolig er spredt eierskap. De fleste av oss er blitt formuende. De som har eiet over tid, har både utsatt seg selv for en «tvungen sparing» og hatt glede av økte priser i markedet. Dette gir nordmenn et enormt handlingsrom og en frihet som er få andre folkeslag forunt:

Du bestemmer selv om du vil pusse opp. Du bestemmer selv om du vil bytte bolig til noe mer i tråd med dine behov i årene fremover, kanskje mindre plass, men mer komfort i form av heis, garasje, balkong. Du bestemmer selv om du vil belåne boligen – eller flytte til noe billigere og bruke deler av salgssummen til andre mål  – dersom drømmen er hytte, leilighet i Syden, bobil eller båt.

Slike valgmuligheter kan hundretusener av svensker og dansker og de fleste andre land i verden misunne oss. For Norge, Island og New Zealand er blant landene med høyest eierandel i boligmarkedet.

Heving av standarden

Det er også klare tegn til at eierskap har medført heving av standard, til stabilt og godt vedlikehold av boliger. Folk liker å investere i noe de eier selv, og dermed er norske boliger også jevnt over godt vedlikeholdt.

Regjeringens boligmelding la i fjor eierlinja til grunn for den fremtidige boligpolitikken. Dette har støtte av en samlet borgerlig blokk. Alt tyder på at eierskapslinja i fremtiden vil ha støtte fra både politikere, folk flest  – og Forbrukerrådet.

Dette gjelder ikke fullstendig uavhengig av utviklingen i boligprisene, men nesten. Vi kvier oss for å spå om denne utviklingen. Men dersom prisene i et marked faller, er det jo åpenbart lurt å vente til prisene har falt fra seg.