Forside > Siste Nytt > Setter pris på megleren

Setter pris på megleren

29. august, 2013
Etter hardnakket motstand har de foretak som driver eiendomsmegling, i hele år hatt plikt til å legge prisene sine på nettet. Slik skal kundene lett kunne finne - og sammenlikne priser.  

Det er sjelden en statsråd har gledet meg mer enn Inga Marte Thorkildsen gjorde da hun benyttet politikernes makt til å detaljregulere. For det var helt nødvendig.

Og det har virket: Forbrukerombudet sjekket for en tid siden om meglerforretningene etter flere måneders tilvenning etterlevde statsrådens pålegg, og ni av ti kontrollerte foretak respekterte loven.

Ville sitte på prisene

Det gikk ikke gjennom uten knurring og bortforklaringer fra meglerhold: Det er nesten utrolig å tenke seg, men en bransje som leverer det meste av sin verdiskapning på nettet, ville ikke ut med prisene på sine tjenester på den plattformen der de ellers hele tiden arbeider. Man forsøkte å dekke seg bak påstander om enorme forskjeller mellom eiendomsmeglere, og at priser ville kunne variere mellom oppdragene.

Meglerne mente det fikk holde at man har en prisliste på kontoret, så kunne kundene gå fra kontor til kontor hvis de lurte på hva oppdraget ville koste.

En bransje som argumenterer og opptrer på en slik måte har seg selv å takke, når vi i Forbrukerrådet kan spørre om kundevennlighet bare er påtatt fjas, og ikke stikker noe dypere hos meglerne.

Eiendomsmeglerne misliker også sterkt at de er pålagt å levere pristilbud basert på timer. Det synes de er bortkastet arbeid, for de fleste kunder velger provisjon. Men det som svært ofte skjer når meglere skal levere slike tilbud, er at de kommer med en timepris på flere tusen kroner. Og etter tilbudene å dømme, bruker de ganske mange timer på å selge selv ganske lettsolgte småleiligheter i et opphetet marked.

Lokale medier tar dette opp med ujevne mellomrom. Å tenke seg at et salg kunne være administrert på 10 – 15 timer – med en timepris på det halve av hva vi leser om i mediene, virker ikke særlig nærliggende for en eiendomsmegler. For da ville megleren for enklere leiligheter kun få 20 000 – 30 000 som belønning for salget.

Ikke overbevisende

Men fra tid til annen leser vi også om meglere som selger 100 – 150 boliger i året. Trekk fra ferieukene, og de selger altså 3 – 4 boliger i uka. Det er grunn til å vurdere hvor godt de egentlig kjenner boligene de selger, når de rekker over så mange. Men på den annen side kan det jo heller ikke være så fryktelig mange timer de normalt bruker på hver enkelt bolig. Og da virker ikke timepristilbudet helt overbevisende.

Men om tilbudet er påfallende, så er det vrient å gjøre noe med det. For prisdannelsen er fri, og hvis megleren sier han tar 3000 kroner timen fordi han er glitrende dyktig, og om boligen «fortjener» omfattende innsats for å bli solgt, er det også lov for deg som selger å velge dette.

Men eksempelet er en viktig kilde til refleksjon for oss forbrukere når vi vurderer prisene vi tilbys. Og også dersom vi eventuelt ønsker å være vår egen salgsmann og kun betale for kontrakt og oppgjør hos de firmaer som tilbyr dette.

På vegne av forbrukerne ønsker jeg meg tverrpolitisk full støtte til Thorkildsens pålegg om å legge prisene på nett.

Og jeg ønsker at man totalt avviser meglernes ønske om å slutte med å gi pristilbud. For de gir jo oss forbrukere innsikt i hvor mange timer og hvor høy timepris denne bransjen beregner seg.