Forside > Siste Nytt > Sjelebalsam eller forbrukerhjelp?

Sjelebalsam eller forbrukerhjelp?

8. januar, 2013
Det må bli slutt på at meglere kan annonsere boliger i aviser og på nett før salgsinformasjonen er klar.

For selv om det er lov å selge en bolig med feil og mangler, har boligkjøperen krav på å få informasjon om huset. Og det er i selgerens interesse at hun får det på forhånd.

Finanstilsynet har gitt en krystallklar ordre til landets eiendomsmeglere og eiendomsmeglerforetak i et brev datert 18. desember 2012. Tilsynet har registrert enkelte tilfeller av at avtaler om bolighandel blir inngått – og det før det er utarbeidet en salgsoppgave med slik informasjon.

Dette betyr ikke noe forbud mot «kommer- for- salg-annonser» – bare at salgsoppgaven – med all sin viktige informasjon – da allerede må være klar. Som det heter i brevet: «før annonsering eller annen henvendelse til markedet».

Prisavslag og skadebot

Enkelte paragrafer i avhendingsloven handler om «mangel» ved eiendommen. Det enkle prinsippet er at dersom det var opplysninger som var relevante for handelen, og som kjøperen ikke fikk før den ble inngått, så kan eiendommen ha en mangel. Og en mangel ved eiendommen kan kjøperen kreve rettet. Eller hun kan kreve prisavslag, skadebot, holde tilbake penger – og i ytterste fall kreve heving av kjøpet.

Paragraf 3-10 slår fast at kjøperen «ikkje kan gjere gjeldande som mangel noko kjøparen kjente til. ..då avtala vart inngått». For det er lov å selge en bolig med store feil – så lenge kjøperen er opplyst om feilene på forhånd.

Avhendingsloven er nemlig lik uansett om selgeren bruker megler eller ikke. Men når selgeren betaler for en megler, så har megleren plikt til å sørge for at selgeren får gjort det som loven pålegger: å få gitt opplysninger til kjøperen.

Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester har vært inne på de samme tanker, og lagt til grunn at det er «i strid med god meglerskikk å markedsføre en bolig for salg før lovpålagte opplysninger er innhentet og kontrollert».

Vil de bli tatt alvorlig?

Også ved egne stikkprøver på hvordan meglere opererer, har det irritert meg å oppdage tilfeller der boliger legges ut på nettet en onsdag, men når jeg spør etter salgsoppgave, papirene fra takstmannen og selgerens egenerklæring, så kommer denne informasjonen senere på e-post. Den kommer i noen tilfeller ikke før samme helgen som det er visning. Og dagen etter visning er boligen solgt – til en høyere pris enn takstmannens vurdering – og langt høyere enn prisantydningen megleren brukte i markedsføringen.

Hvordan kan meglerforetak med en slik praksis regne med å bli tatt alvorlig? Noen ganger annonseres ikke visningen, og megleren bistår i salget uten at det er tidsfrist for formidling av bud. Noen ganger kuppes «boligen» av en kjøper, før kjøperen har fått salgsoppgaven.

Det blir ikke bedre av at salgsoppgaven er full av oppfordringer fra megleren om å «undersøke boligen grundig, gjerne med bruk av fagmann».

Det er praktisk ikke mulig for boligkjøpere å gjennomføre disse undersøkelsene – og oppfordringene fungerer i slike situasjoner mer som ansvarsfraskrivelser og sjelebalsam enn som reell forbrukerhjelp.

Selgerens mann

Ofte er det påpekt at megleren er «selgerens mann», og det er riktig. Selv om en megler under oppgjøret skal ordne med tinglysing og overføring av penger på en slik måte at begges interesser blir sikret, så er det ingen tvil om at megleren er medhjelper for selgeren: Det er han i markedsføringen av boligen og for å oppnå en best mulig pris.

Det kan være et greit prinsipp.

Og brevet fra tilsynet burde derfor ha vært unødvendig, men er det åpenbart ikke.

For meglere blir her minnet om plikten til å bistå selgeren, slik at hun i etterkant ikke havner i juridiske problemer.