Forside > Siste Nytt > Skumle ord for boligkjøperen

Skumle ord for boligkjøperen

31. januar, 2013
«Enkelte skjolder på kjellervegg» betyr gjerne «mulig sviktende drenering».

Hvis det stemmer, har du en stor utgift i vente til neste drenering – og i verste fall har følgeskadene av denne svikten allerede kommet langt, med nye utgifter og mye heft for den nye eieren.

Det er flott at DN den 23. januar retter søkelyset på tvetydige og dermed lumske ord for boligkjøperne. Artikkelen er både skremmende og underholdende lesning.

Urettferdig bolighandel

Bolighandelen er urettferdig på to måter. Det er urettferdig at boligkjøpere ofte betaler en meget høy pris for boliger der vedlikehold og fornyelse er alvorlig forsømt. Og det er urettferdig at boligeiere ofte får lite ekstra igjen for sin innsats for godt vedlikehold.

Det er helt nødvendig å være på vakt og lese all informasjon, men det er åpenbart en fare for at nye «filologiske grep» vil se dagens lys i nesten samme tempo som boligkjøpere flest skjønner alvoret bak de gamle.

Det er svært beklagelig at de betydelige ressursene som går med i boligomsetning, i så stor grad brukes til markedsføring og styling, forsikringskostnader og juridisk etterarbeid. Grunnsteinen i en trygg bolighandel burde være tekniske undersøkelser, og det er der vi i Norge i dag sparer. Dette er selvsagt logisk, og det er fullt mulig å få til en endring.

Men det krever en politisk vilje som til i dag enda ikke har vist seg i Justisdepartementet.

Med tilstandsrapport fra 2015

Og la det være hevet over enhver tvil: Det er meglerne og ikke takstmennene som «stikker av med» de største beløpene selgeren må ut med etter handelen.  Det er selvsagt variasjoner, på basis av mange forhold, og rollene til de to aktørene er helt ulike, men du kan gjerne gange regningen fra takstmannen med 10 eller 15 før du er på nivå med hva megleren kostet.

Derfor er det viktig og fint at Eiendomsmeglerforetakenes forening (EFF)  i oktober 2012 vedtok å gå inn for at tilstandsrapport skal legges til grunn for alle boligsalg i regi av deres medlemmer fra 2015. Det var ikke ett øyeblikk for tidlig, men like fullt en endret holdning til et gammelt krav – som vi på forbrukernes vegne var glade for.

Det er dog slett ikke bra at forbrukernes faktainformasjon om boligens tilstand varierer etter hvilket firma den omsettes gjennom, og man må ikke etablere en åpen dør for de som ser seg best tjent med at eiendommens tilstand er «lite kjent» når den selges.

En ny giv

Justisdepartementets innsats er derfor nødvendig for at dette blir allmenngjort. Og Forbrukerrådet har flere synspunkter som på viktige områder avviker fra meglerforetakene. Men EFFs ferske standpunkt har uten tvil gitt positiv energi inn i arbeidet for en tryggere boligomsetning. Dette har ikke minst stimulert takstmenn til en ny giv innen kursing og kompetanseutvikling.

Dette spiller positivt opp mot den standarden for tilstandsvurdering av bolig som blir ferdig i 2013, og som Forbrukerrådet var jordmor for – og som jeg ikke går videre inn på her.

Det er en rimelig antakelse at de yngste og minst ressurssterke boligkjøperne står mest utsatt til når boliger selges uten at tilstanden er vurdert, selv om enhver kan rammes. De unge har kortest erfaring med eierskap og presser sin økonomiske bæreevne til det ytterste for å komme inn på boligmarkedet. De har lite rom for å ta høyde for mulige ubehagelige overraskelser.

Kvalitet og kompetanse

Den språkutviklingen som DN på en fin måte minner oss om bør altså snarest avløses av en spesifisert tilstandsrapport ved alle vanlige boligsalg. Takstmennenes reelle faglige uavhengighet må gå foran megleres behov for formuleringer, som ikke virker forsinkende i salgsprosessen.

Takstbransjen fortjener nå å stimuleres gjennom et vedvarende søkelys på kvalitet og kompetanse. I årene som kommer må derfor takstbransjens gjentatte løfter til Forbrukerrådet om forbedringer omsettes i omfattende kvalitetsarbeid og opplæring.

Forbrukere er lei av hinting og ansvarsfraskrivelser. Det er sikkert de flinkeste takstmennene også.