Sparebank 1 ligger nesten på bunn i Forbrukerrådets undersøkelse, og heller ikke storbanken Nordea imponerer særlig. Derimot er KLP og DNB best på å vise hva det koster å investere i fond.
– Som kunder må vi kunne forvente at pris er godt synlig i enhver sammenheng, også når aksjefond blir presentert for oss. Å vise prisen sammen med produktet er standard i nettbutikker i alle andre bransjer, sier Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet. Han påpeker at selskapene med enkle grep kan synliggjøre priser bedre og dermed klatre oppover i målingen.
Flere på jumboplass
Fondsforvalteren Alfred Berg kommer aller dårligst ut. Klart dårligste storbank er Nordea med bare 53,3 poeng, mens Helgeland Sparebank innehar bunnplasseringen blant samtlige banker. Likevel er det bankene i Sparebank 1-gruppen som imponerer fagdirektøren minst.
– Sparebank 1-gruppens banker står til stryk når det gjelder å vise pris ved anbefaling av aksjefond. Kundene får vite hvilket fond de bør kjøpe, men ikke prislappen. Faktisk må kundene trykke videre på kjøpsknappen uten å få vite prisen, sier Jensen.

Foto: Ole Walter Jacobsen
Han påpeker også at deres fondsvelger er like mangelfull på pris, siden kundene også her må trykke videre på kjøpsknappen uten å få vite prisen. Han er mer fornøyd med deres fondsoversikt som viser gebyrene, og dermed består testen.
– I sum får de fem bankene i Sparebank 1-gruppen likevel svært lave poengsummer. Deres produktpresentasjoner er rett og slett lite forbrukervennlige, sier Jensen.
Nordea viser ikke pris i fondsoversikten
I undersøkelsen straffes aktørene ganske hardt for at pris ikke vises i fondsoversikten. Det er hovedårsaken til Nordeas svake poengsum.
– Nordea presenterer mange kolonner med mye informasjon i deres fondstabell, og da er det påfallende at det nettopp er prisen som mangler i oversikten. Det er enkelt å vise prisen på det man selger. Det klarer de fleste bransjer. Derfor skal det svært enkle grep fra storbanken for å vise seg mer forbrukervennlig, sier Jensen.
KLP er åpen om prisene, og DNB gjør det bra
KLP er suverent tydeligst når det kommer til å vise hva det koster å investere i deres fond. Av 100 maksimalt oppnåelige poeng, scorer KLP 99,6. Det viser at de er svært åpne om prisene. Blant storbankene er DNB klart best. Norges største bank oppnår 85,7 poeng. Neste storbank i rangeringen er Danske Bank med 78,1 poeng.
Forbrukerrådet planlegger en ny tilsvarende undersøkelse i håp om å se forbedringer.
– Det vil være fullt mulig å klatre i testen. KLP og DNB er denne gangen bjellesauer som viser du kan bli tydelig på pris med helt enkle grep. Flere bør følge etter. Et første grep er å la forbrukerne slippe å sette i gang kjøpsprosessen før de får vite prisen, sier Jensen.
Sjekk hvor tydelig din bank eller fondsforvalter er på pris
Selger av aksjefond |
Poeng |
KLP | 99,6 |
DNB | 85,7 |
Sparebanken Møre | 85,3 |
Sparebanken Vest | 85,3 |
Holberg Fondsforvaltning | 80,1 |
Danske Bank | 78,1 |
Sparebanken Sogn og Fjordane | 73,6 |
SkandiaBanken | 65,8 |
Nordnet | 64,6 |
Totens sparebank | 64,2 |
Sparebanken Sør | 64,1 |
Odin Forvaltning | 62,2 |
Sparebanken Øst | 57,9 |
Skagenfondene | 53,7 |
Nordea | 53,3 |
Storebrand | 52,2 |
Handelsbanken | 51,2 |
Sandnes Sparebank | 50,3 |
Sparebank1 SR-Bank | 49,0 |
Sparebank 1 SMN | 49,0 |
Sparebank 1 Nord-Norge | 49,0 |
Sparebank1 Telemark | 49,0 |
SpareBank 1 Buskerud-Vestfold | 49,0 |
Helgeland Sparebank | 42,9 |
Alfred Berg | 32,7 |
Her følger Forbrukerrådets kommentarer til noen av finansinstitusjonene
KLP
KLP, som også er åpen for ikke-medlemmer, skårer nær maksimalt på alle parametre for pristydelighet, noe som imponerer Forbrukerrådet. Banken er et godt bevis på at også finansbransjen kan klare å være tydelig på pris hvis viljen er til stede. Kan vi håpe på at KLP blir Norges første bank som tar prissynlighet enda et steg videre ved å vise prisene i kroner?
DNB
Fondsgebyrene er gjennomgående godt synlig. Positivt at banken ikke gjemmer de billigste aksjefondene nederst i skuffen. De presenteres faktisk svært iøynefallende for besøkende på nettsiden. DNB glipper førsteplassen til KLP på målstreken. Årsaken er deres fondsvelger, hvor prisen på det dyreste fondet i anbefalingene ikke er synlig eller er gitt en lenke. DNB straffes derimot i liten grad av dette da fondsvelgeren ikke er særlig godt synlig og derfor vektes ned i poengberegningen.
Nordea
Hovedårsaken til Nordeas svake poengsum er at pris ikke vises i fondsoversikten. I undersøkelsen straffes aktørene ganske hardt for dette, deriblant Nordea.
I Nordeas fondsoversikt vises ikke prisene i noen av kolonnene. Kunden kan finne priser under rullegardinmeny (teller positivt i poenggivingen), men da forsvinner kvalitetsparameteren. Hvis man klikker seg inn på fondet, må man dessuten langt ned på nettsiden før prisen synliggjøres (teller negativt i poenggivningen).
Nordea har inngang til en prisliste, men heller ikke her vises prisene. I stedet sendes kunden tilbake til fondsoversikten, hvor en må klikke videre for å finne pris.
Det er påfallende at ingen av fondsoversiktens ni kolonner er forbeholdt pris i default-presentasjonen. Kundene får automatisk presentert avkastning siste døgn til tross for at banken mener aksjefond er langsiktig sparing, men prisen blir ikke presentert her. Det er lite forenelig med god rådgivning.
Nordea oppnår plusspoeng for å ha egen prisliste, men får fratrekk for at prislisten ikke inneholder priser. Nettoeffekten er svakt negativt.
Nordea har en tydelig lenke til Finansportalens banksider hvor prisene er tilgjengelig i undermenyer. Det er positivt, men gir ikke poeng i denne undersøkelsen som er avgrenset til å kartlegge bankens egen nettside. Uansett har ikke Nordea lenke direkte til Finansportalens aksjefondssider.
Nordeas «ferdigpakkede» aksjefond definerer vi som en anbefaling, da disse oppnår en ekstra oppmerksomhet fra Nordea gjennom å fremstå som en foredling av fondene. Nordeas aksjefond Nordea Plan 100 er eneste anbefalte aksjefond (1,8 prosent i årlig gebyr). Ingen aksjefond med lave kostnader synliggjøres i deres anbefaling. Det gir poengtrekk. Men siden Nordeas «ferdigpakkede» aksjefond har en lite synlig inngang på nettsiden, vektes dette lavt, og får i praksis minimal betydning for sluttsummen.
Danske Bank
Banken oppnår poeng for lett tilgjengelig prisliste for aksjefond, men straffes for ikke å presentere prisene i fondsoversikten. Honnør for å blottlegge returprovisjon, men dette var ikke en del av undersøkelsen og gir derfor ingen poeng.
Det er svært kronglete å finne aksjefondssiden hos Danske bank, men banken får ingen poengtrekk for dette da startpunktet for målingen er der aksjefondene presenteres.
Sparebank1 gruppen
Bankene tilknyttet Sparebank1-gruppen gjør det gjennomgående svakt. Gruppen inkluderer også en av Norges største banker SR-Bank. De nedslående resultatene ser ut til å kunne gjelde alle banker i Sparebank1-gruppen.
Samtlige Sparebank1-banker (Sparebank1 SR-Bank, Sparebank 1 SMN, Sparebank 1 Nord-Norge, Sparebank1 Telemark og SpareBank 1 Buskerud-Vestfold) straffes hardt for å ha kjøpsknapp hvor kundene kan velge et anbefalt fond uten først å få prisopplysning. En slik praksis bryter fullstendig med hva forbrukerne opplever i andre bransjer. Pris først – deretter starte kjøpsprosessen, er det minste vi kan forvente i en nettbutikk.
Helgeland Sparebank
Banken straffes hardt for å ha kjøpsknapp hvor kundene kan starte kjøpsprosessen uten først å finne prisopplysninger.
Alfred Berg
Prisene vises ikke i deres fondsoversikt. Svært lite synlig sti til prisopplysningene.
Metoden bak undersøkelsen
Undersøkelsen er gjennomført av Forbrukerrådet den 7. september 2016. Formålet er å måle i hvilken grad prisen på aksjefondene (de årlige forvaltningsgebyrene) synliggjøres på bankenes og fondsforvalternes nettsider.
Målingene gjøres på den undersiden hvor de enkelte aksjefondene presenteres med navn. Det er altså ingen poengstraff dersom veien fra nettsidens åpningsside til undersiden hvor aksjefondene presenteres er lang og kronglete.
De fleste banker og forvaltere har flere innganger til aksjefondene på nettsiden, for eksempel fondsoversikt, anbefaling og fondsvelger. Vi gjør samme type måling for hver av disse inngangene. Poengsummen som oppnås for hver inngang vektes med hvor iøynefallende inngangen oppleves for kundene. Eksempel: En forbilledlig fondsoversikt gir for eksempel lite poengbidrag til sluttsummen dersom inngangen til fondsoversikten er lite synlig. Innganger som ikke finnes på nettsiden holdes utenfor målingen til den enkelte bank. Den får en vekt lik null.
Vi har målt følgende for hver såkalte inngang. Målingene er gjort på undersiden hvor aksjefondene vises med navn:
- Telt antall klikk for å finne pris. Jo færre klikk, desto høyere skår. Null klikk gir best skår.
- Der hvor prisen vises (eventuelt klikket seg frem til prisen), hvor synlig er den?
- Kan kunden trykke på kjøps-knapp (starter bestillingsprosess) for spesifikt fond uten å ha fått en rimelig mulighet til å vite prisen. Å starte kjøpsprosess uten å vite pris bryter med grunnleggende krav til enhver nettbutikk. Straffes hardt.
- I hvilken grad synliggjøres de billigste aksjefondene? Punktet gjelder i hovedsak anbefalt fond. Og hvor lav er prisen? Her vurderer vi anbefalt aksjefond.
- I fondsoversikt (tabell) gis det ekstra poengstraff dersom pris ikke vises i tabellen, ofte gjelder dette tabellen med default-innstillinger. Forbrukerrådet mener det må kunne forventes at pris vises tydelig i en produktoversikt da pris alltid er en av parameterne når forbrukerne vurderer kjøp av et produkt. Det at bankene markedsfører seg som rådgiver forsterker dette poenget ytterligere.
- Finnes der en separat prisliste for aksjefond, honoreres dette. Men banker som profilerer egen prisliste, men som viser seg å være uten priser, straffes.
- Å mangle en inngang, for eksempel en separat prisliste, er ikke til hinder for å oppnå høyeste skår, da en manglende inngang vektes lik null.
- Ordet «fondsoversikt» anser vi som en mer benyttet inngang av brukerne enn «prisliste». Fondsoversikt anser vi derfor som viktigere og vektes i utgangspunktet noe høyere enn prisliste alt annet likt.