Forside > Siste Nytt > Sparebankens politiske filter

Sparebankens politiske filter

21. november, 2012
Er du eller har du vært en politisk eksponert person?, spør Sparebanken Øst. Hvem av oss er ikke politisk eksponert, tenker jeg. Jeg blir i alle fall eksponert for en mengde politikk.

Fordi jeg kjører bil, blir jeg eksponert for politiske beslutninger om tollsatser, veiavgifter og krav om EU-kontroll, i tillegg til politiske beslutninger om drivstoff og sikkerhetskrav til bilen, dekkene og veiene – bare for å nevne noe.

– Politisk eksponert

Jeg har altså sett på hvordan det er å opprette topprentekonto i Sparebanken Øst. Det var her jeg ble avkrevd svar på om jeg var politisk eksponert. I et moderne lovregulert samfunn vil det logiske være å svare «ja» på det spørsmålet.

Men det er jo ikke dette banken spør om, og det forstår også jeg. Det de spør om, er om jeg er en av dem de skal følge nøye med på. Banken spør om jeg er en «PEP», en politically exposed person. En PEP går for å være «high risk in today’s regulatory environment», noe som utløser krav om spesiell varsomhet fra bankens side.

Hvem er PEP?

Det finnes ingen global omforent definisjon på en PEP, men det finnes retningslinjer. Financial Action Task Force (FATF) anser politisk eksponerte personer for å være:

  1. Current or former senior official in the executive, legislative, administrative, military, or judicial branch of a foreign government
  2. A senior official of a major foreign political party
  3. A senior executive of a foreign government owned commercial enterprise, and/or being a corporation, business or other entity formed by or for the benefit of any such individual
  4. An immediate family member of such individual
  5. Any individual publicly known to be a close personal or professional associate.

Ut fra dette skal jeg – mot logikken – svare nei på det spørsmålet som banken stiller.

Hvitvaskingsregler

At Sparebanken Øst i det hele tatt stiller spørsmål om politisk eksponering, følger av hvitvaskingsreglene som bankene er underlagt. «Vil du foreta overførsler til/fra utlandet som til sammen overstiger kr 50.000 per år?», er et annet spørsmål banken stiller i samme åndedrag.

Hadde jeg hatt noen penger å hvitvaske, ville jeg kanskje uansett svart «NEI» på begge spørsmålene. Men det er ikke gitt at jeg ville sluppet unna, for det finnes lister over hvem som er politisk eksponerte personer. Hos WorldCompliance er lista på 1,5 millioner mennesker, og oversikten vokser med 25.000 nye i måneden.

Nå bør vi nok akseptere at banken spør om vi er PEP eller ikke, men da bør den stille spørsmålet mer forståelig enn den gjør på hjemmesidene i dag.

En annen ting banken med stort hell kan gjøre, er å se på avtaledokumentene. Disse produseres automatisk når man søker via nettet. Dette er praktisk, fordi kunden får tilgang til dokumentene raskt. Her vil man også, på siste side, finne en norskspråklig definisjon av hva en politisk eksponert person er.

Overgår Grunnloven

Dette lyder forbilledlig, men har den hake at avtaledokumentene utgjør ikke mindre enn femten sider. Antall ord i dokumentet er på hele 6800 ord. Til sammenlikning består Norges Grunnlov (revidert versjon) av ca. 5000 ord.

Dette må være litt av en sparekonto med komplisert prisstruktur, når den må beskrives med en ordrikdom som overgår en hel konstitusjon? Neida, dette er en rett frem sparekonto, som i tillegg opplyser at den er gratis!

Sparebanken Øst kan helt sikkert, og med troverdighet, fremføre at også det massive avtaleverket skyldes krav fra myndighetene.

Jeg mener likevel banken – på linje med andre i finansbransjen – kan forenkle forbruker-hverdagen i finansmarkedet ved å heve kvaliteten på avtaledokumentene. Heller ikke finansbransjen kan kommunisere både lenge og vel.

Disclaimer

Effekten blir fort at ingen kunder leser papirene. Og da blir papirhaugen bare en diger ansvarsfraskrivelse, en disclaimer, som bankene bruker for å komme seg ut av mulige fremtidige rettstvister. Det bør også våre lovgivere merke seg.

Men det vil sikkert være verre tilfeller enn det jeg har funnet hos Sparebanken Øst – og noen er allerede omtalt av Forbrukerrådet.