Forside > Siste Nytt > Statsbudsjettet: 6 forslag som berører lommeboka di

Statsbudsjettet: 6 forslag som berører lommeboka di

7. oktober, 2016
Denne uken la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2017. Her er det både «søtt» og «salt». Regjeringen burde ha gått lenger på noen områder. Her er vår oppsummering så langt:
Foto: Colourbox.com

Foto: Colourbox.com

1. Gjeldsregister

Regjeringen melder i statsbudsjettet at den vil endre lovverket for å bane vei for etablering av et gjeldsregister. Det er velkomment. Et gjeldsregister er viktig både for å sikre forsvarlig utlånspraksis i kredittmarkedet, og for forbrukere som ønsker oversikt over egen gjeldssituasjon. Forbrukerrådet har ønsket et gjeldregister i mange år. For oss er det viktig at registeret er åpent tilgjengelig for forbrukere som ønsker å få oversikt over egen gjeldssituasjon. Det har vi manglet til nå, og det har vært et vesentlig problem for forbrukere i en sårbar situasjon.

Forbrukerrådet venter at det blir etablert private gjeldsregistre etter denne lovendringen. Kredittinformasjonsbyråene står nok fremst i køen for å etablere gjeldsregister. Skulle det etableres flere, parallelle gjeldsregistre, må informasjon om den enkelte forbruker kvalitetssikres i de forskjellige registrene. Det vil i så fall bli et bransjeinternt ansvar.

2. Privat pensjonssparing

I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen «status quo» i skattefradrag på individuell pensjonssparing. Dette betyr at du heller ikke i 2017 bør kjøpe IPS. Det er egentlig litt oppsiktsvekkende, siden regjeringspartiene og støttepartiene var så tydelige på at de ville forbedre rammevilkårene for individuell pensjonssparing forut for valget i 2013.

3. Ingen endringer for BSU-sparingen

Det samme kan sies om forslaget til status quo på Boligsparing for ungdom (BSU). Når regjeringen foreslår «ingen endring», samtidig som det legges til grunn prisstigning på 2 prosent og at boligprisene stiger, så vil de unge få mindre nytte av BSU. Skulle forslaget gå gjennom, vil BSU fortsatt være et av markedets klart beste spareprodukt. I skrivende stund kan BSU kundene får 4,35 % i renter så risikofritt som sparing kan bli – i tillegg til skattefordeler. BSU vil altså fortsatt være et veldig bra bankprodukt også i 2017, så her er det fortsatt «løp og kjøp» som gjelder.

4. Hjelp til forbrukere med økonomiske problemer

Regjeringen velger å legge på is et arbeid med en nettjeneste for forbrukere med økonomiske problemer. Det blir argumentert for at det er for dyrt, men det er ikke et argument som står seg godt. Ei nettside som dette vil forebygge gjeldsproblemer. Da er det ikke så mye som skal til for at man går «break even» med investeringen. En slik hjemmeside ville vært en fin måte for kommunene å svare ut kravet om å forebygge sosiale problemer – slik det er nedfelt i §17 i Lov om sosiale tjenester. Forbrukerrådet vil derfor arbeide for politisk tilslutning til etableringen av nettsiden, selv om regjeringen ikke har funnet plass til det i budsjettet.

5. Banktilbud for alle

Regjeringen foreslå å opprette en finansskatt på lønn. Dette er en skatt som pålegges finansinstitusjonene og utgjør 5 % av lønnsutgiftene til foretaket. Det er ikke urimelig å tenke at det fører til forsterket nedbemanning av bankene. Vi kan derfor forvente enda mer selvbetjening når det gjelder finansielle tjenester. For mange forbrukere er det helt greit, men det gjelder ikke alle. Ifølge TNS Gallup er det 250 000 bankkunder som bare bruker bankfilialen for å utføre banktjenester. Disse kan belage seg på dyrere tjenester.

6. Nytt system for fleksibel sparing

En nyhet i statsbudsjettet er «Aksjesparekonto». Dette er en «konto» hvor forbrukere kan reinvestere gevinst fra noterte aksjer og aksjefond uten å bli skattlagt ved innløsning. Skatten inntreffer først når midlene tas ut av kontoen. Med aksjesparekonto kan vi håpe at det blir færre som har pengene i fond eller aksjer de egentlig vil ut av, men som man blir i av skattemessige hensyn.

Samtidig må det utøves aktivt tilsyn på aksjesparekontoene, slik at det ikke blir et gjensyn med gebyr-maskiner som f.eks. Actas porteføljekonto. Det er lettere å se positivt på konseptet nå som fondsforvalterne kutter tegningsgebyrer og innløsningsgebyrer. Det er også en trygghet i at dagens Finanstilsyn aktivt utøver forbrukerbeskyttende tilsyn.