Forside > Siste Nytt > Stevning av DNB gjelder ytterligere 30 000 kunder

Stevning av DNB gjelder ytterligere 30 000 kunder

14. september, 2016
Forbrukerrådets søksmål mot DNB blir utvidet til å gjelde 180 000 kunder. Dette fremkommer av bankens tilsvar til stevningen. Banken har ellers lite nytt å komme med.

Forbrukerrådet stevnet DNB i juni 2016 med krav om at banken tilbakebetaler 690 millioner kroner, som utgjør gebyrene som kundene har betalt urettmessig.

DNB har tatt seg betalt for å utøve aktiv forvaltning de ikke har utført. Dette er i tråd med konklusjonen til Finanstilsynet, som gransket et av de tre fondene til DNB i 2014 og 2015.

Les mer om gruppesøksmålet mot DNB

Søksmålet omfatter ytterligere 30 000 småsparere

Forbrukerrådet mottok 13. september tilsvar fra DNB. Her fremkommer det at stevningen gjelder om lag 180 000 kunder, og ikke 150 000 som Forbrukerrådet tidligere har beregnet seg frem til.

DNB sitter med kundelistene på de tre fondene, og har et bedre grunnlag for å beregne hvor mange kunder saken gjelder. Forbrukerrådet vil for framtiden forholde seg til det antallet kunder som banken nå har identifisert.

Dnb bygg. Foto.

Foto: Google street view

Lite nytt fra DNB

Utover oppjusteringen fra 150 000 til 180 000, er lite nytt i anførslene fra DNB. Banken gjentar tidligere påstander om at måltallene som brukes for å avgjøre om fondene er aktivt eller passivt forvaltet, ikke er relevante. Her står DNB helt alene.

Både Finanstilsynet, EUs finanstilsyn og samtlige forskningsmiljøer har for lengst anerkjent disse måltallene som brukes for å avdekke aksjefond som seiler under falskt flagg.

DNB drar frem utenforliggende forhold og møter ikke argumentene som er grunnlaget for søksmålet. Forbrukerrådet har fortsatt til gode å finne et påstått aktivt forvaltet aksjefond som er mer indeksnært enn DNBs fond i hele Europa.

Banken trekker også frem en gammel tidsperiode som argument for at fondet var aktivt forvaltet, selv om søksmålet ikke gjelder for den perioden. DNB støtter seg også på en periode hvor fondet var mindre passivt enn den perioden søksmålet gjelder.

DNB viser ellers til at kundene har fått avkastning. I all hovedsak er avkastningen et resultat av at børsen steg i perioden, noe som ville skjedd med eller uten DNBs hjelp. Det er spesielt at DNB prøver å ta æren for den generelle børsutviklingen.