Forside > Siste Nytt > Bankmaktens taushet

Bankmaktens taushet

1. april, 2014
Debatten om lederlønninger engasjerer. Spesielt når lønningene betales ut i kommersielle selskap med statlig eierskap.

Den tar også oppmerksomhet bort fra bankenes rentemarginer, deres rekordresultater og de formidable utbyttene.

Styrene slipper unna

Og dessverre preges den offentlige debatten også av et vesentlig innslag av kjendiseri. Det er kanskje ikke til å unngå når næringslivsledere er toppfigurer, en rolle som gjerne kommunikasjonsavdelingene bygger opp under i sitt arbeid med å gjøre foretaket kjent.

Men når kameralinsene rettes mot toppledere, slipper de egentlige beslutningstakerne bak lederlønningene, bonusprogram og topplederpensjon unna oppmerksomheten. De egentlige beslutningstakerne er styrene. Hvorfor deltar ikke Anne Carine Tanum eller Svein Rennemo i debatten om lederlønninger? Hvorfor prøver «Debatten» i NRK å få administrerende direktører til studio når det er styrelederne som skulle stått der? Det virker som om styrene slipper billig unna – og i alle fall billigere enn de administrerende direktørene de bestemmer over.

Tanum er styrelederen som har innvilget bonus til banksjefen i Norges største bank. Hun er styreleder for banken, som etter en 4,5 år lang rettsprosess i 2013 ble dømt i Høyesterett for salg av lånefinansierte strukturerte produkter.

Bankbygg.Foto.

Foto: Colourbox.com

Fokus på utbytte

Styret har kommet til at DNB skal betale utbytte på til sammen 4 397 756 925 (4,4 milliarder) til eierne. Forslaget skal godkjennes eller vrakes av generalforsamlingen torsdag 24. april kl. 15.00 i Oslo. Og selv om godtgjørelse til ledende ansatte står på programmet, vil det være til forbrukernes beste om fokuset rettes på utbyttet.

Det er problematisk at DNBs eiere, som har opplevd at verdien av deres eierposter i DNB har økt med 55 prosent, absolutt også skal ha utbytte. For det er ikke snakk om at de «går glipp av» verdier, hvis de avstår fra utbyttet. Utbyttet de ikke tar ut av DNB, bidrar til å øke verdiene av eierpostene. Og utbyttet de tar fra selskapet, reduserer verdiene av DNB tilsvarende.

Ikke noe spleiselag

Det er derfor ikke riktig når noen hevder at eierne har bidratt til spleiselaget, gjennom at forslaget til utbytte er halvert. Eierne har ikke lidd noe tap. Det er det bare eks-ansatte i DNB og bankkundene som har gjort.

I stedet for å ta utbytte bør generalforsamlingen vrake forslaget fra styret og bruke pengene til å bygge ren kjernekapital – og slik tilfredsstille de nye reglene for kapitalavsetning. Dette er en beslutning også vår regjering bør treffe.