– Regjeringen burde landet forslaget nå og helst strammet opp ambisjonene, slik at registeret kunne inneholdt flere typer gjeld og også sanksjoner, sier fagdirektør Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet.
Gjeldsregister var ment å være et verktøy til å kunne foreta en vurdering av lånesøkers betalingsevne. Det skulle blant annet omfatte kredittkort og usikret forbrukslån, som ikke fremkommer i eksisterende registre.
I et brev fra statsministeren til Stortinget blir nå proposisjonen trukket.
Sjekke søknader om lån
Det var regjeringen Stoltenberg som på tampen la frem et forslag om å innføre et register som skal gjøre det lettere for banker å sjekke søknader om lån, og for låntakere å unngå gjeldsproblemer. Det kalles et gjeldsregister.
Det ble i proposisjonen fra den rødgrønne regjeringen forslått å sette av 3 millioner kroner til etableringen av et gjeldsregister.
Forbrukerrådet mener disse tre millionene ville vært vel anvendte penger: Beløpet tilsvarer ikke mer enn prisen på 90 saker om gjeldsordning. I fjor var det 3300 slike saker i Norge. En investering i et gjeldsregister ville slik gått i pluss, dersom det hadde ført til en nedgang på 2,7 i antall saker om gjeldsordning.
– Dette ville vært godt innenfor rekkevidde for gjeldsregister, sier fagdirektør Jorge B. Jensen.
Forbrukerrådet har vært en pådriver for å etablere et gjeldsregister i Norge.
– Stadig flere unge voksne makter ikke å håndtere gjelda si. Og gjeldsbyrden vokser blant alle typer forbrukere. Dette var derfor et forslag i rett tid, mente Forbrukerrådet da forslaget ble fremmet i høst.