Forside > Siste Nytt > Ubegrunnet rentesjokk i Husbanken

Ubegrunnet rentesjokk i Husbanken

15. november, 2013
Det er vanskelig å tenke seg at Husbanken er blitt så veldig mye dyrere å drive nå enn i oktober, slik at det kan rettferdiggjøre 150 prosent økning i påslaget på boliglån.

Prisøkninger skal begrunnes, og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner arvet en dårlig begrunnet prisøkning på boliglån i Husbanken da han tiltrådte som minister 16. oktober i år.

Den nakne sannheten er at 1. mars neste år vil 1400 borettslag og ganske mange enkeltpersoner med boliglån, de fleste startlån, i Husbanken plutselig måtte betale langt mer enn i dag.

Utgangspunktet for prisen på Husbankens lån er at kundene dekker statens antatte lånekostnader, pluss et påslag som departementet bestemmer. Dette påslaget er naturlig for å dekke driften av Husbanken. Banken kan også sette gebyrer på tjenester som vil representere variable kostnader.

Alt dette følger av forskrift om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken og husbankloven.

Dårlige begrunnelser

Bare to dager før Sanner fikk nøklene til kommunalministerens kontor, trådte første endring i forskriften i kraft. Her het det at påslaget skal være 0,75 prosentpoeng fra 1. mars 2014.

Men det skal ikke gå mer enn tre uker før det kommer enda en ny og verre endring. For 7. november kommer enda en forskriftsendring som fastsetter påslaget til hele 1,25 prosentpoeng fra 1. mars 2014.

Nå i dag er endelig regjeringen, etter forhandlinger med samarbeidspartiene i Stortinget, blitt enige om at påslaget skal være 1 prosent fra mars. Det som skulle være et rentehopp på 0,75 prosentpoeng fra 1. mars, blir istedenfor et litt mindre hopp på 0,5 prosentpoeng.

Departementet er ikke spesielt opptatt av å begrunne hvorfor påslaget skal bli så radikalt mye større.

Påslaget begrunnes først ved fremleggelsen av statsbusjettet. Her pekes det på at tilbudet er blitt for godt i forhold til de private bankene. Det er ikke en spesielt god begrunnelse. Vi har ved en rekke tilfeller pekt på at boliglånsprisene i det ordinære bankvesenet har utviklet seg feil i forhold til hvordan markedene utvikler seg.

Vilkårlig behandling

Og vi har heller ikke akseptert forklaringen om at de private bankene tilpasser seg fremtidige moderne regler for kapitaldekning – også fordi så mange av bankene allerede har tilstrekkelig dekning. Dette har både nåværende finansminister, Siv Jensen, og hennes forgjenger, Sigbjørn Johnsen, også pekt på.

Forbrukerrådet jobber for at forbrukere ikke skal utsettes for vilkårlig behandling. Heller ikke når de er kunder i Husbanken. Det spiller heller ingen rolle for vårt fokus at Husbanken får spillereglene fastsatt av et mektig departement.

Forbrukerrådet mener ikke at boliglånspriser aldri skal kunne gå oppover. Men prisøkninger skal begrunnes. Er begrunnelsen god nok, kan en prisøkning til og med aksepteres.

Men når vi ser et påslag som øker med 150 prosent, er det ikke godt nok å peke på at andre banker er dyrere.

Ingen melkeku

Slik argumentasjon passer spesielt dårlig for Husbanken. Husbanken bør ikke være ei melkeku for staten. Den skal være et aktivt boligpolitisk verktøy, slik det er beskrevet i husbankloven.

Det er heller ikke lett å se at andre bankkunder finansierer gunstige lån fra Husbanken, i form av en eller annen subsidiering. For kundene av Husbanken betaler innlånskostnadene til banken, i tillegg til påslaget. Og det er vanskelig å tenke seg at Husbanken er blitt så veldig mye dyrere å drive nå enn i oktober, at det kan rettferdiggjøre 150 prosent økning, som til slutt endte med 100 prosent økning.

For å avdekke om det finnes en eller annen ikke uttalt begrunnelse for den radikale prisstigningen, vil Forbrukerrådet rette en konkret henvendelse til Kommunal- og regionaldepartementet.

Egentlig burde det vært unødvendig.