Forside > Siste Nytt > Ulvene på den andre siden

Ulvene på den andre siden

14. mars, 2013
Finnes det noe vondt eller vanskelig i bankverden som ikke kan forklares med myndighetenes justering av risikovektene på boliglån?

Vil vi også få høre at svindelforsøk i nettbankene, skimming av kort og råsalg av eiendomsprosjekter er en konsekvens av de nye kapitaldekningskravene?

De andre har skylden

Med bjellesauen DNB i spissen har de fleste av de større bankene funnet det opportunt å heve utlånsrenta. Det har selvsagt kommersielle aktører full rett til å gjøre, gitt at konkurransesituasjonen tillater det.

Men dette fellesskapet maler et budskap om at de ikke hadde noe valg. Det er myndighetene, noen andre enn dem selv, som har skylden. Det fremstilles videre som om myndighetene opptrer uansvarlig, når departement og tilsyn redefinerer til hva som skal til for å drive bank i Norge.

Sparebanken Vest går langt i å annonsere avvikling av bankdrift hvis norske myndigheter innfører særnorske regler, som vil gjøre bankene mer robuste. Om det er Sparebanken Vest som står i fare for avvikling, eller om det er andre sparebanker som står så nært stupet, sier ikke banken noe om.

Men budskapet er dystert. Superdystert. Beksvart. Kilden til verdiskaping i landets regioner og lokalsamfunn er i fare hvis moderne krav om kapitaldekning innføres tidligere i Norge enn i andre land. Det må være tunge dager.

Banker i bekmørket

Normalt gleder det bankene når man kan låne inn penger i pengemarkedet eller fra andre norske banker til en lavere pris. Normalt gleder det også bankene at de har store overskudd (37,2 mrd i 2012). Og alltid ellers gleder det bankene at rentefortjenesten deres øker (0,75 prosentpoeng). Men disse lyspunktene bryter ikke gjennom det bekmørket som følger av at risikovektene vurderes justert for boliglån.

DNB har dessuten valgt å redusere rentene på bankinnskuddene våre. Den voksende interessen for å plassere pengene på konto, blir altså møtt med lavere gevinst for forbrukere – også dét som en følge av myndighetenes ønske om å heve kapitaldekningen i bankene.

Og ikke nok med det, også stenging av bankfilialer – som vi stadig sjeldnere besøker – forklares med utsiktene for nye kapitaldekningskrav.

På Sørlandet har Sparebanken Sør og Sparebanken Pluss sett det nødvendig å fusjonere, med begrunnelse i nye krav fra myndighetene «blant annet til økt soliditet og likviditet». Vi som trodde økt soliditet og likviditet var fyndord i finansbransjen.

Bankene skal klare seg selv

Hva er det da som driver de ulvene som har inntatt myndighetene? Minst to forhold må med i forklaringen. For det første: Finanskrisen har ennå ikke gitt slipp på Europa. Finanskrisen oppstod  i bankvesenet, og har kostet sivilsamfunnet dyrt. Øystein Stray Spetalen fremholdt på en konferanse som jeg overvar først i mars, at britiske myndigheter hadde brukt mer penger på redningspakker til bankene under finanskrisen, enn hva de samme myndighetene hadde brukt på utdanning helt siden 1945.

Hvis dette stemmer, er det ikke rart at det mangler politisk vilje for å komme bankene i møte. Det forventes av europeiske myndigheter at bankene kan klare seg selv. Det må bankene gjøre gjennom å ha nok kapital i reserve for utlånene de gir.

For den lystige skattebetaleren – som også er bankkunde – kan altså kravene til kapitaldekning vise seg å være rett så formålstjenlige. Testen som viser om det stemmer, ser vi ved neste finanskrise.

Bekymret for boligpolitikken

For det andre – og mer nasjonalt – har stor tilgang på boliglån og for få boliger i pressområdene skapt et stramt boligmarked. Boligprisene har ført til politisk bekymring. Normalt har myndighetene kunnet møte slike bekymringer ved å heve rentenivået. Men av hensyn til konkurranseutsatt næring og arbeidsplassene der, holdes rentenivået nede. Slik ser det også ut til å bli ei stund fremover. Radikale politiske virkemidler, som kredittrasjonering, er utgått på dato. Selv krav om 15 prosent egenkapitalandel ved boligkjøp vinner ikke bred politisk oppslutning.

For å løse opp et stramt boligmarked må boligpolitikken reaktiveres. Så langt jeg kan se, er det bred politisk oppvåkning på dette politikkområdet. Det slår ikke ut i flere boliger over natten, men positive tegn finnes. Blant annet bygges flere boliger nå enn i fjor, men det er fortsatt langt frem. Mange politiske vurderinger må på plass før presset i boligmarkedet avtar.

Forbrukermakten er din

Inntil det er etablert ny tillit mellom myndigheter og finansbransjen og den nasjonale boligpolitikken fungerer, vil forhandlinger med din bank være det du selv må gjøre for å beskytte din økonomi. Når du ikke frem med dette, må du vurdere å bytte bank. Forbrukermakten er din. Bruk den til å lage en konkurransesituasjon som hindrer bankene i å sosialisere kostnadene og samtidig skumme fløten alene.

Start forhandlingene og bytt eventuelt bank på Finansportalen.no.

Finansportalen.no er en tjeneste fra Forbrukerrådet, som det ikke koster noe å bruke.