Forside > Siste Nytt > Verdens beste betalere er tynget av gjeld

Verdens beste betalere er tynget av gjeld

16. februar, 2016
Nordmenn er verdens beste betalere. Men uansvarlig markedsføring, uansvarlig salg og uansvarlige rutiner for tilbakebetaling av gjeld, gjør livet surt for norske forbrukere.

I disse dager gjør inkassobransjen opp status for året som gikk. Bildet synes å være at inkassobyråene har fått mer å gjøre. Ikke bare på inkasso, men også på å purre oss til å betale. Få andre nasjoner kan vise til å være så gode betalere som nordmenn – alt dette ifølge inkassobransjen.

Norske husholdninger er i dag gjeldstynget med nesten 3000 milliarder kroner, ifølge Finanstilsynet. Av dette utgjør ca. 600 milliarder kroner usikret gjeld. På toppen av dette kommer alt vi handler på krita, og det er mye.

NRK har den siste uka pekt på et annet trekk i det norske samfunnet; at eldre har fått betalingsvansker. Det er ikke overraskende med tanke på hvor aggressivt salget av kreditt er.

Lommebok med kredittkort.Foto

Foto: Colourbox

Salg av kreditt

Det er så mye å tjene på salg av kreditt at det ofte går på bekostning av ansvarlighet. Vi bombarderes av markedsføring og tilbys kreditt overalt hvor vi snur oss. I fravær av et gjeldsregister er det mulig for kredittytere å velge en liberal tildelingspraksis. På fire lite intensive timer, skaffet en FBI-journalist seg tilgang på 600 000 lånte kroner, som ville innebære 10 000 kroner i renteutgifter i måneden hvis hun faktisk tok opp kreditten. Og fordi betalingsvansker primært møtes med utvidede kredittrammer, og siden Finanstilsynets retningslinjer for fakturering av kredittkortgjeld kan ignoreres uten konsekvenser, er det også en feil i måten vi «kvitter oss med gjeld» på.

I sum er det ikke rart også eldre er blitt dårligere betalere.

Men er det noe problem, egentlig? På makronivå er det fortsatt slik at eldre har mer penger enn gjeld. Men dette er gjennomsnittstall og en mager trøst for dem som sliter. Det lave rentenivået holder de sårbare husholdningene flytende, men ingen vet hvor lenge det vil vare.

For å unngå at gjeldsbelastningen blir et problem for økonomisk stabilitet, må det politiske Norge på banen og sikre mer ansvarlige regler for markedsføring, mer ansvarlig tildelingspraksis og mer ansvarlighet i rutinene for tilbakebetaling.

Mer ansvarlighet

Konkret etterlyser vi følgende:

  • Barne- og likestillingsdepartementet har til behandling et forslag fra vårt markedsføringstilsyn (Forbrukerombudet) om retningslinjer for ansvarlig markedsføring av kreditt. Forslaget må behandles. Det må opp av skuffen og implementeres – som et minimum.
  • Stortingets familie- og kulturkomité må innta en mindre dogmatisk holdning til etablering av et offentlig gjeldsregister, og lytte til det store flertallet som støttet dette i siste høringsrunde.
  • Det er også rimelig å innføre rentetak på usikret gjeld, slik f.eks. Frankrike og Belgia har god erfaring med. Etter finanskrisen var dette et tema, men det ble aldri behandlet på største alvor. Temaet bør være av interesse for Stortingets finanskomité.
  • Finansdepartementet må sikre at de gode retningslinjene for kredittkortfakturering etterleves av finansinstitusjonene. Tre år med tålmodighet har medført en forverret praksis blant kredittytere. Retningslinjene må bli til forskrift, akkurat som retningslinjene for salg av boliglån måtte bli til forskrift for å oppnå en bærekraftig utvikling.

Kredittytere som ikke evner å etterleve spillereglene, må gå ut av kredittkortbusinessen. Det er ikke akkurat sånn at det finnes for få kredittkorttilbydere i Norge eller leverandører av usikret gjeld.

Dersom forbrukere får betalingsvansker, er bransjens normale svar å øke kredittgrensa på kortet eller å utsette innbetalinger – noe som ikke akkurat løser problemene – men som isteden bidrar til å forverre situasjonen på lengre sikt.