Forside > Siste Nytt > Vil stagge løsslupne banker

Vil stagge løsslupne banker

17. mars, 2015
Finanstilsynet ønsker å reagere mer effektivt overfor banker som ikke etterlever spillereglene for boliglån.

En forskrift vil være god prevensjon mot useriøse og overivrige utlånere.

Finansdepartementet ba tidligere i denne måneden Finanstilsynet å se etter «om det nå er hensiktsmessig å iverksette tiltak som (…) kan bidra til å dempe veksten i boligpriser og kredittveksten i den norske husholdningssektoren». Tilsynet trengte ikke mer enn ti dager før det kunne foreslå en ny plan.

For det er klart at Finanstilsynet og finanstilsynsdirektøren er oppriktig bekymret for utviklingen i boliglånsmarkedet, og at de løpende følger dette markedet.

Mann skriver på papirer. Foto.

Foto: Colourbox.com

 

Prisutviklingen forsterker ulikheter

Det skal vi være glad for. For prisutviklingen i deler av boligmarkedetekskluderer unge som ønsker seg inn i markedet og forsterker sosiale ulikheter. Og det i slik grad at enkelte har begynt å snakke om at det skaper et klassedelt samfunn. La oss bare slå fast at det ikke er Finanstilsynet som lager dette klassedelte samfunnet. Det er det markedet som gjør. For i fungerende markeder er det de mest bemidlede, eller barn av de bemidlede, som alltid vinner konkurransen.

Tilpasningene som Finanstilsynet foreslår i 2015, fremstår i sum som veloverveide og proporsjonerte.

Det viktigste i pakken denne gang – og det som kanskje kommer til å bli diskutert minst – er forslaget om å gjøre om spillereglene fra «retningslinjer» til «forskrift». Det vil åpne for at Finanstilsynet kan reagere mer effektivt overfor boliglånstilbydere som ikke etterlever spillereglene. Det er god prevensjon mot useriøse og overivrige utlånere.

Avveining mellom to onder

Men pakken innebærer også at det blir mindre rom for boliglånstilbydere til å utøve skjønnsvurderinger av lånesøkere. Det vil helt sikkert skape tilfeller som objektivt sett, fremstår som urettferdig: for eksempel at forbrukere som i bredt perspektiv fremstår som kredittverdige, likevel ikke får lån.

Dette er en risiko som vi må anta at tilsynet er godt kjent med. Men all den tid utviklingen av husholdningenes gjeldsopptak langt overskrider utviklingen av deres inntekt, vil faren for ubalanser bety mer for tilsynet enn de tilfellene av urett som vil dukke opp.

I dette perspektivet er det altså en avveining mellom to onder som er foretatt. Og fordi tilstramningene gjør det mindre sannsynlig at vi kjører oss inn i en krakkliknende tilstand, er det grunn til å se positivt på helheten i tiltakspakken.

Mål overskygger midler

Men det betyr ikke at alt i pakken lar seg hylle. Med utgangspunkt i forventet renteutvikling fremstår det som merkelig at stresstestingen av låntakers betjeningsevne skal basere seg på seks prosentpoeng – og ikke fem som i dag.

Her virker det som om målet om et mer bærekraftig boliglånsmarked fullstendig overskygger valg av midler.

Mer om tiltakspakken er tilgjengelig her.