Villeder om aksjesparekonto

1. september, 2017

Forbrukerrådet er positiv til Aksjesparekonto, men den hausses opp til noe mer enn den er. I tillegg er bankene vage i sin omtale av den tidsbegrensede overgangsordningen – som er svært gunstig for kundene, men som truer bankens gebyrinntekter

— Aksjesparekonto er ment å øke konkurransen i fondsmarkedet ved å forhindre forbrukere fra å bli skattemessig innelåst i fond. Det er for så vidt positivt, sier Jorge B. Jensen, fagdirektør finans i Forbrukerrådet.

Årsaken til innlåsingen er som følger: Gevinstbeskatningen utløses normalt når aksjefondet selges. Så lenge kundene blir sittende i fondet, skyves altså skatten på en eventuell gevinst ut i tid. Den utsatte skatteregningen kan da sees på som en rentefritt lån fra staten. Kundene ønsker å beholde denne skatteutsettelsen og kvier seg derfor mot å selge aksjefond de egentlig er misfornøyd med – typisk gjelder dette fond som har prestert svakt i forhold til børsindeksen fondet måles mot, eventuelt fond med høye gebyr. Nyheten med aksjesparekontoen er at kundene nå kan selge aksjefond innenfor ordningen uten å utløse skatt, skatten utsettes inntil man tar ut gevinsten fra selve aksjesparekontoen.

Bankene underspiller overgangsordningen – det haster for kundene å utnytte den

For 2017 gjelder en viktig overgangsordning: Aksjefond som kunden eier fritt kan innen 31. desember overføres til en aksjesparekonto. Kunden tar altså med seg sitt gamle fond inn i aksjesparekontoen, hvor de kan selge det for å kjøpe et bedre fond, uten å utløse skatt.

— Overgangsregelen gjelder for så vidt alle aksjefond. Men den er ekstra kjærkommen for kunder som er skattemessig innelåst i dyre eller dårlige fond de lenge har ønsket å bytte ut med noe bedre og billigere, for eksempel et indeksfond. Men det haster. I første omgang stenges muligheten 1. januar, sier Jensen, og viser til at ordningen er foreslått utvidet til å gjelde hele neste år også. Det vil bli bestemt i budsjettforhandlingene for 2018.

Jensen er ikke imponert over hvordan bankene formidler denne muligheten til å kvitte seg med dårlige og dyre fond:

— Bankene lar jo sjelden skatteargumenter ligge uanvendt i sitt salgsarbeid. Men når det gjelder denne overgangsordningen, er bankene påfallende utydelige. Bankene ønsker tydeligvis ikke å oppmuntre kundene til å selge sine dårlige fond i fare for at kunden da kjøper et konkurrerende fond, sier han.

Blant storbankene er det bare KLP som har vært tydelig på hvilke muligheter overgangsordningen gir for de som er skattemessig innelåst i fond med svake prestasjoner.

— Bankene opplyser for så vidt om at kundene kan flytte eksisterende aksjefond inn i ordningen uten å utløse skatt. Men rådet stopper der. De utelater å gjøre kundene oppmerksom på at denne overgangsregelen er ekstra viktig for kundene som i dag er skattemessig innelåst i et fond de ønsker å bytte ut, sier Jensen.

Villedende om skatt

Forbrukerrådet reagerer også uttalelser i mediene om at ordningen gir «skattefritak», «skattefri gevinst» og «slipper skatt på gevinsten», uten å omtale at skatten ikke forsvinner, men utsettes.

— Enkelte aktører skaper et inntrykk av at dette er et gigantisk skattefradrag. Men det er himmelropende forskjell på å slippe å betale en regning og det å utsette en regning., sier Jensen.

Velg rett aksjesparekonto

— Bankene og fondsforvalterne sier at fondsgebyrer ikke er viktige. Det er feil. Pris er alltid viktig når man kjøper en vare eller tjeneste. Derfor bør kundene velge en tilbyder av aksjesparekonto som også tilbyr de billige indeksfondene. Kundene bør dessuten sjekke om det er gebyrer på kontoen, sier Jensen.