Forside > Siste Nytt > Vitenskapelig begrunnet parabenskepsis

Vitenskapelig begrunnet parabenskepsis

2. juni, 2015
I dag lanserer Forbrukerrådet sin årlige solkremtest.

Produkter som inneholder et eller flere stoffer fra EUs kandidatliste over hormonforstyrrende stoffer, for eksempel parabener, får surt fjes i vår test.

Gunnar Tjomlid hevder i sin blogg av 31. mai 2015 at Forbrukerrådet har skapt en ubegrunnet frykt for parabener som mangler vitenskapelig begrunnelse. Han slår samtidig kategorisk fast at stoffene ikke er helseskadelig fordi de ikke er dokumentert hormonforstyrrende på mennesker.

Baby får krem på nesa. Foto.

Foto: Colourbox.com

Rett til å vite

Vi mener forbrukerne skal få vite hva de kjøper og hva de smører på huden til seg selv og barna sine. Når framstående forskere, leger og fagfolk roper varsko om at stoffer som parabener kan være hormonforstyrrende, er det en bekymring som er riktig å ta på  alvor.

I 2012 gjorde ti forskere fra Danmarks Tekniske Universitet, København Universitetssykehus og Syddanske Universitet en evaluering av en rekke stoffer som står på den såkalte SinList, hvor stoffene er kategorisert som Substances of Very High Concern basert på sine iboende egenskaper. Evalueringen de danske forskerne gjorde, var basert på studier av humanhelse, dyreforsøk og miljøeffektstudier.  Propylparaben kom ut av evalueringen som «mistenkt hormonforstyrrende», butylparaben kom ut av evalueringen som «hormonforstyrrende» og solfilteret Ethylhexyl metoxycinnamate kom ut av evalueringen som «hormonforstyrrende».

En tilsvarende evaluering av methylparaben gjort av forskere ved Danish Centre on Endocrine disrupters konkluderte med at stoffet var «mistenkt hormonforstyrrende».

– Ingen sikker nedre grense

Stadig flere fagfolk mener dessuten at det kanskje ikke finnes noen sikker nedre grense for hormonforstyrrende stoffer. Det betyr at tidspunkt for eksponering, for eksempel i sårbare utviklingsfaser, kan være mer avgjørende enn størrelsen på dosen for om skade oppstår i organismen langt senere i livet.

Når Forbrukerrådet gir parabener og andre hormonforstyrrende stoffer surt smilefjes i våre tester,  er det altså basert på vitenskapelig begrunnede bekymringer, det er ikke tatt ut av løse luften, slik Tjomlid hevder.

Og vi er selvfølgelig enig med Tjomlid i at substitusjon av stoffer ikke må føre til at man bytter ut et skadelig stoff med et annet som er like ille, slik som eksempelet med det allergifremkallende stoffet MI. Allergi er blitt en vanlig lidelse som øker i omfang og er også et aspekt som Forbrukerrådet vektlegger tungt i våre tester. Men det finnes mange andre eksempler på vellykket substitusjon, og heldigvis fant vi ikke MI i en eneste av solkremene vi testet i år.

Forbrukerne skal vite om hva de smører på huden til seg selv og barna sine. Når noen av de fremste forskerne i verden på hormonelle sykdommer uttrykker bekymring for at parabener og andre stoffer vi utsettes for kan være skadelige for helsen vår, da er det vår plikt som Forbrukerråd å videreformidle den informasjonen til forbrukerne.

Derfor tester vi nanostoffer

Forbrukerrådet har også testet kremene for stoffer i nanoform, noe enkelte er skeptiske til. Dette er stoffer som kan ha ulike funksjoner, men som har det til felles at partikkelstørrelsen er svært liten – på nanonivå. En nanometer er en milliarddel av en meter. Det er stor usikkerhet knyttet til eventuell helserisiko og teknologien er så ung at man vet svært lite om mulige langtidseffekter av nanostoffer.

I solkremene Forbrukerrådet testet i 2015 fant vi  tre ulike kjemikalier i nanoform, og også for disse tre er kunnskapen mangelfull:

Titaniumdioxid nano:

EUs vitenskapskomite (SCCS) påpeker at det er manglende kunnskap om opptak gjennom skadet hud når det gjelder dette stoffet. Man har også begrenset kunnskap om effekter av lengre tids bruk.  Komiteen anbefaler dessuten at man unngår titaniumdioxid nano i spray- og pulverprodukter, siden innånding vurderes å være problematisk.

MBBT (Metylene bis-benzotriazolyl tetramethylbutylphenol):

Om dette nanostoffet sier den samme vitenskapskomiteen blant annet at det er manglende kunnskap om stoffets mulige effekt på genene våre, det vil si om stoffet kan være skadelig for menneskers arvestoff.

Silica nano:

EU- Kommisjonen har bedt EUs vitenskapskomite (SCCS)  gjøre en full risikovurdering av dette stoffet, blant annet fordi stoffet er svært mye brukt og på grunn av  bekymringen om at stoffet kan trenge inn i cellene i kroppen vår.  Vurderingen fra komiteen er foreløpig ikke ferdigstilt.

Se testresultatene her.