Forside > Tester, guider og undersøkelser > Regntøy for barn: Skumle stoffer
Didriksons, KappAhl og Abeko oppnådde svært gode resultater i Testfaktas store test av regntøy for barn. Dessverre viser det seg at to av regnsettene inneholder tungmetaller og ftalater.

Regnsettet Boardman (699 kr) fra svenske Didriksons stakk av med seieren i svenske Testfaktas laboratorietest av 12 regnsett for barn. Boardman-settet kan både skilte med solid rivestyrke og god vanntetthet – også etter simulert bruk.

Også de svenske produktene KappAhl Kaxs (498 kr) og Abeko Ludvig (599 kr) oppnådde meget gode resultater og endte begge opp med 4,8 av 5,0 oppnåelige poeng.

Bly og ftalater

Det mest oppsiktsvekkende med den store regntøy-testen er imidlertid at Testfakta fant både bly, kadmium og ftalater i settene Freddy fra svenske Garda og Janis (550 kr) fra danske Ticket to Heaven.

I Garda-settet fant laboratoriet bly i den øverste knappen – den knappen det er størst risiko for at barnet vil suge på. I tillegg ble det avdekket to ftalater (DEHP og DINP) i stoffet.

Kadmium og ftalater

I Ticket to Heaven-settet fant Testfakta bly på selve tekstilet og – enda verre – både kadmium og DEHP på selve glidelås-drageren. Det er et velkjent fenomen at småbarn suger på glidelås-dragere, noe som gjør disse funnene ekstra bekymringsfulle.

Garda er foreløpig ikke representert i Norge, men selskapet opplyser til Forbrukerrådet at det har planer om å etablere seg her i landet. Regnsettet Janis fra Ticket to heaven er tilgjengelig i norske butikker.

Celavi på sisteplass

Heldigvis ble det verken funnet bly, kadmium eller ftalater i noen av de ti andre testede regnsettene. Når det kommer til vanntetthet og rivestyrke, endte Celavi Rainwear suit (450 kr) opp med jumboplasseringen. Dette regnsettet er i henhold til det danske eierselskapet Brands4Kids tilgjengelig i enkelte norske butikker.

Også settet fra svenske Hennes & Mauritz (utsolgt) oppnådde relativt svake resultater, mens svenske Lindex Bamse (548 kr) endte opp med en solid femteplass.

Hele testen kan du lese her.

Fakta om kadmium, bly, DEHP og DINP

Kadmium (Cd)

Kadmium er et grunnstoff som inngår i mange ulike kjemiske forbindelser. Kadmium står på Klima- og forurensningsdirektoratets verstingliste.

Kadmium og kadmiumforbindelser er både akutt og kronisk giftige for mennesker og dyr. De fleste kadmiumforbindelsene er kreftfremkallende. Kadmium kan hope seg opp og lagres i fisk og dyr. Når kadmium først er tatt opp i kroppen, tar det svært lang tid før kroppen skiller det ut. Små mengder kan skade leveren, lungene, nyrene og skjelettet. Kadmium kan også skade evnen til å få barn, og føre til skader på fosteret.

Kadmium har vært benyttet som fargepigment i plast og maling og til å stabilisere plast. Stoffet brukes i ulike metall-legeringer, blant annet i loddemetall, og kan tilsettes i små mengder for å øke den mekaniske styrken på andre metaller, for eksempel kobber. Kadmium kan også brukes som rustbeskyttende belegg på jern og stål (kadmiering).

Kadmium og kadmiumforbindelser er strengt regulert. Stoffene er forbudt i smykker, loddepinner, EE-produkter og all plast (med noen få unntak). Det er satt strenge grenser for innhold av kadmium i produkter som er i kontakt med mat og i gjødsel.

Les mer om kadmium her. Kilde: erdetfarlig.no

Bly (Pb, av plumbum, lat.)

Bly er et grunnstoff som inngår i mange ulike kjemiske forbindelser. Bly står på Klima- og forurensningsdirektoratets verstingliste.

Bly tas opp i dyr og mennesker, som over tid kan få høye konsentrasjoner i kroppen. Bly er giftig, og for mye bly i kroppen kan blant annet føre til skade på de røde blodlegemene og nervesystemet. Hjerneutviklingen hos fostre og små barn er spesielt utsatt for skader forårsaket av bly. Stoffet kan også skade evnen til å få barn. I tillegg er det svært giftig for livet i vann.

Bly er et tungt, bløtt og formbart metall. I tillegg er metallisk bly motstandsdyktig mot rust. Flere blyforbindelser brukes i glasurer til for eksempel keramikk, og som fargestoff og rustbeskyttelsesmiddel i maling. Blyforbindelser brukes også som fargestoff og for å stabilisere kjemiske forbindelser i PVC-plast.

Bly er forbudt i bensin. Det er også forbudt å bruke blyhagl til jakt. Enkelte blyforbindelser (blykarbonater og blysulfater) er forbudt i maling. Bly er forbudt (med enkelte unntak) i elektriske og elektroniske produkter.

Les mer om bly her. Kilde: erdetfarlig.no

DEHP (Bis(2-etylheksyl)ftalat)

DEHP er en forbindelse i stoffgruppen ftalater som omfatter mange forskjellige stoffer. DEHP står på Klima- og forurensningsdirektoratets verstingliste.

DEHP er giftig og kan skade evnen til å få barn og føre til skader på fosteret. DEHP er påvist i morsmelk. Det forskes på om det er en sammenheng mellom eksponering for ftalater i husstøv og astma/allergi.

DEHP er forbudt i leker, småbarnsprodukter og kosmetikk.

Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast, og finnes i mange produkter vi bruker til daglig.

Tidligere var DEHP det mest brukte ftalatet i Europa. Nyere data viser at forbruket av DEHP har blitt vesentlig redusert. Nå er DINP og DIDP mest brukt.

Les mer om DEHP her. Kilde: erdetfarlig.no

DINP (Diisononylftalat)

DINP er en forbindelse i stoffgruppen ftalater som omfatter mange forskjellige stoffer. DINP står ikke på Klima- og forurensningsdirektoratets verstingliste.

På grunnlag av dagens dokumentasjon, er det ikke påvist effekter som tilsier at DINP (og DIDP) oppfyller kriteriene for å bli klassifisert som helse- eller miljøskadelige. Derfor er det ikke et generelt forbud mot leketøy som inneholder DINP (mens det er forbud mot leketøy som inneholder DEHP, DBP og BBP). Det er likevel innført forbud mot DINP (samt DIDP og DNOP) i leketøy og småbarnsprodukter som barn kan suge eller tygge på.

Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast, og finnes i mange produkter vi bruker til daglig.

Tidligere var DEHP det mest brukte ftalatet i Europa. Nyere data viser at forbruket av DEHP har blitt vesentlig redusert. Nå er DINP og DIDP mest brukt.

Les mer om DINP her. Kilder: miljostatus.no, erdetfarlig.no

Jogrim Aabakken.Foto
Jogrim Aabakken
Evaluering og læring
jogrim@forbrukerradet.no

Om Testfakta

Det svenske selskapet Testfakta ble etablert i 2001 og er et uavhengig test- og research-selskap. Selskapet har spesialisert seg på testing og vurdering av forbrukerprodukter og gjennomfører alltid sine tester i sertifiserte laboratorier. Selskapet leverer produkttester til en rekke medier. Forbrukerrådet samarbeider med Testfakta.

Abonner på vårt nyhetsvarsel