Skadelige fluorstoffer ble funnet i produktene fra Eldorado/NorgesGruppen, Maarud og Coop. Emballasjen i popcornet fra American Classic og Coop Classic inneholdt ingen fluorstoffer.
Disse stoffene ble funnet i testen: PFHxA, PFDA, PFDoDA og 6:2 FTOH. To av stoffene står oppført på verstinglista til norske myndigheter, den inneholder kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø:
| Produkt | Informasjon | Stoffer | ||
|---|---|---|---|---|
 |
Maarud Micropop Maarud |
|
||
 |
Maarud light Micropop Maarud |
|
||
 |
Coop Classic Micro Popcorn Coop |
|
||
 |
Coop Light Micro Popcorn Coop |
|
||
 |
Eldorado Micropop Norgesgruppen |
|
||
 |
American Classics Microwave Popcorn Foodbroker AS |
|
Mer skadelig enn før antatt
Fluorerte stoffer (som ikke er det samme som det stoffet vi kaller «fluor» i tannkrem), brukes i en rekke hverdagsprodukter som matemballasje, klær og rengjøringsmidler, blant annet på grunn av deres fett- og vannavvisende egenskaper.
De skadelige stoffene kan komme inn i kroppen fra produktene vi omgir oss med og fra maten vi spiser. Forbrukerrådet har testet emballasjen til mikropopcorn, siden forskning peker på mat og matemballasje som de viktigste kildene til eksponering.
I kroppen har fluorstoffene en rekke skadelige bivirkninger: De kan være kreftfremkallende, påvirke immunforsvaret, skade forplantningsevnen og gi fosterskade. En fersk rapport fra danske myndigheter viser at stoffene kan være mer skadelige enn man tidligere har trodd. Danske myndigheter anbefaler derfor forbrukerne å unngå fluorstoffer i varer de kjøper, og innfører nå egne anbefalte grenseverdier for fluorstoffer i matemballasje, som er strengere enn de som gjelder i EU og Norge.
Finnes alternativer
Når enkelte fluorstoffer først blir forbudt, er det er problem at bransjen ofte bytter ute disse med andre, fortsatt lovlige, men like skadelige fluorstoffer. Rapporten fra danske myndigheter bekrefter at det finnes alternativer til fluorstoffene, som er mindre skadelige. På det norske markedet finnes for eksempel svanemerket bakepapir og matpapir som ikke inneholder fluorerte stoffer.
Les mer:
Rapport fra danske myndigheter
Miljøstatus.no
Folkehelseinstituttet
Miljødirektoratet
Svanemerket
Bakgrunn
Om testen
Alle mikropopcornproduktene ble kjøpt i norske butikker i juni. Emballasjen har blitt laboratorietestet for fluorerte stoffer av ALS Global.
Om fluorerte stoffer
Fluorerte stoffer, (per- og polyfluorerte organiske forbindelser (PFCs), er en samlebetegnelse på en stor gruppe kjemiske stoffer. PFOS (perfluoroktansulfonat) og PFOA (perfluorert oktansyre) er eksempler på to stoffer som finnes vidt spredt i miljø og mennesker.
Fluorerte stoffer har vært brukt iindustri- og forbrukerproduktersiden 1950-tallet. Stoffene brukes hovedsakelig på grunn av sine gode overflateegenskaper og benyttes for å danne glatte overflater som er vann-, fett- og smussavvisende. Det finnes i dag over 5000 ulike fluorforbindelser i ulike kommersielle produkter som matemballasje, klær, tekstiler, sko, rengjøringsmidler, maling og skismurning.
Mat og matemballasje ser ut til å være den viktigste kilden til skadelige fluorstoffer – opptil 90 % av fluorstoffene vi får i oss kommer herfra.
Fluorerte stoffer brytes svært langsomt ned i naturen, og mengdene i miljøet vil derfor øke i takt med at vi lager og bruker slike stoffer. Når stoffene hoper seg opp i kretsløpet, vil de også lagres i mennesker og dyr. I kroppen kan disse stoffene være kreftfremkallende og skade forplantningsevnen. Fluorstoffer er funnet i dyr og mennesker over store deler av verden og er også målt i inneluft, uteluft og i vann.
Flere fluorerte stoffer er oppført på myndighetenes prioritetsliste over svært helse- eller miljøskadelige stoffer hvor målet er å stanse alle utslipp innen 2020. Mange av stoffene er fortsatt lovlige i bruk.
Store deler av regelverket er felles i EU/EØS. PFOS er i dag forbudt i EU/EØS, mens PFOA er på EUs kandidatliste over særlig problematiske stoffer.
I juni 2014 innførte Norge et nasjonalt forbud mot fluorstoffet PFOA. Men dette fluorstoffet og en rekke andre er likevel tillatt å bruke i matemballasje, fordi dette reguleres av et annet regelverk.
I Norge er det Mattilsynet som forvalter regelverket på matemballasjeområdet, mens Miljødirektoratet gjør det samme for varer og produkter.