Er norsk boligsalg «kjerringa mot strømmen»?

Publisert 17. juni, 2016
For en del nordmenn oppleves boligkjøp som en risikosport. I andre land, der eiendomsmeglerne ikke har hatt samme makt som i Norge til å definere hvordan bolighandelen skal skje, er bolighandelen tryggere for kjøperne. Er det på tide å bytte ut den norske modellen?

Stri.Strøm.Foto

Triste historier fra media

Denne uken kunne vi lese den triste beretningen om et hus i Oppland, kjøpt for 2 millioner, som må rives. Kjøperen sto frem i media for å fortelle sin historie og advare andre boligkjøpere mot risikoen i bolighandelen. Deres historie er dessverre ikke unik. Vi kan lese flere tilsvarende historier om boligkjøpere som blir husløse, ruinerte, og utslitte etter årelange stridigheter for domstolene. Mange boligkjøpere orker ikke mediefokus på sine problemer, så mye går under radaren. I tillegg er det mange boligkjøpere som sitter igjen med uforutsette regninger og en betydelig reparasjonsjobb etter huskjøp.  Dette er virkelig ikke greit.

Hvordan gjør svenskene det?

I Sverige har kjøperen stort ansvar for å undersøke boligen. Kjøperen er ikke bundet av budet, og engasjerer derfor gjerne en takstmann som besiktiger huset og sjekker at det er i bra stand. Hvis det ikke er i bra stand, går kjøperen til selger og sier «så mye vil jeg ikke gi». Det blir en ny enighet om pris, basert på funn fra takstmannen som har jobbet for kjøperen. Deretter skrives kontrakten som er bindende for begge parter.  Det er fordeler og ulemper ved denne ordningen, og Forbrukerrådet ønsker ikke å kopiere den svenske modellen.

Hva med danskene?

Danskene har utviklet et langt smartere system for hus, rekkehus og fritidsboliger (altså ikke leiligheter). Dette er en valgfri ordning. Selger har 10 års ansvar for skjulte feil og mangler, men selger kan fri seg fra dette ansvaret ved å gjøre tre enkle ting:

  • Fremlegge en tilstandsrapport.
  • Fremlegge en stikkprøvekontroll av el-anlegget.
  • Skaffe et tilbud fra ett av de mange selskap som tilbyr eierskifteforsikring, og tilby å betale halvparten av det forsikringen koster. Det er så gunstig for selger å gjøre det, at nesten alle selgere velger dette. Men: Kjøperen er den som er eierskifteforsikringsselskapets kunde. Det er han som velger eierskifteforsikringsselskap, og kan velge å oppgradere til en eierskifteforsikring med ekstra god dekning.

Boligkjøperen har tre angreretter etter at budet er gitt. Takstmannen, den bygningssakkyndige, er i Danmark godkjent av myndighetene, og kan miste autorisasjon og har erstatningsansvar ved feil og mangler. Det er lovforbud mot at eiendomsmegler skaffer takstmann.

Forbrukerrådet har jobbet med den danske modellen i flere år. Arbeiderpartiet fortjener ros for å ha løftet saken.

Er vi «kjerringa mot strømmen»?

Det virker som om vi i Norge gjør det stikk motsatte av våre naboland. Hvorfor skal Norge være «kjerringa mot strømmen» i livets viktigste handel? Er det på tide å forandre systemet for bolighandel her hjemme – slik at vi kan skape trygghet for både kjøper og selger?

Bilde av ansatt: Thomas Bartholdsen
Fagdirektør bolig
(+47) 908 48 281
thomas.bartholdsen@forbrukerradet.no

Abonner på vårt nyhetsvarsel