Lokket på visning

Publisert 26. oktober, 2015
Boligen virker billig i annonsen, så masse folk stiller på visning og gleder seg til budrunden på noe som i annonsen både fremstår som bra og billig.

Lokkepriser er når megler setter prisantydningen lavere enn sin egen objektive vurdering av hva boligen kan oppnå i pis, og hva selgeren er villig til å selge for.

Dette trikset kan brukes for å dra prisen opp, forutsatt at boligprisene peker oppover. I et fallende marked er det selvsagt forbundet med stor fare å bruke lokkepriser.

Bruken av lokkepriser er på retur. Men de kan komme tilbake. Og mye tyder på at lokkepriser fortsatt brukes i en del tilfeller.

Forbrukerrådets holdning til lokkepriser er klar: Det er uryddig, forvirrende, villedende og derfor ulovlig, og arbeidsgiverne i meglerbransjen, Eiendom Norges medlemsbedrifter, må sørge for tydelig beskjed til egne ansatte: Vi skal følge norsk lov i vår markedsføring.

Møblert stue.Foto.

Foto: Colourbox.com

Hvorfor tok det av?

Hvis markedet peker oppover, befinner boligkjøpere seg i en tilstand der de forventer at en del skal «gå over», og vi forbrukere gjør som «som alle andre» – og byr.  Og Forbrukerombudet, som fører tilsyn med markedsføringen, har problemer med å «bevise» at det var lokkepriser. Det kan vel hende det er sant at «budrunden bare tok helt av»?

Hvis selger har en prisforventning på 3,2 millioner, og megleren markedsfører boligen for 2,9, kan det jo hende at ni budgivere stimulerer hverandres konkurranseinstinkter slik at prisen ender på 3,4.

Det finnes eksperter som klart mener at lokkepriser ikke fungerer.  Effekten er tvilsom eller motsatt. For om boligen ble ærlig markedsført til 3,2, kunne den jo likevel oppnådd 3,4 eller 3,5 – ikke sant?

Så kanskje lokkepriser er viktigere for megleren som vil fremstå som ekstra «smart» som «kan sine triks» eller føler behov for å vise til suksess med markedsføringen: «Min annonse funket, det kom 30 på visningen. 5.000 har sett annonsen!» Det kan jo være noe å vise til for megleren, dersom ingen vil by…

Men når prisene faller, som de nå gjør de fleste steder i Norge, tross lav rente, så blir bildet helt motsatt.

Avslørende situasjoner

I stedet for at «bud følger bud» til prisen blir veldig høy, kan det jo hende at en enslig budgiver legger inn et skambud laaangt under prisantydningen fra megler i håp om at selgeren ikke vil vente på bedre tilbud.

Men i et marked der boligkjøpere forventer lave priser og «gode kjøp», så kommer det kanskje ett bud på 2,5 for en bolig som er markedsført med 2,9 som prisantydning. Og budgiver nummer to, hvis hun finnes, hever kanskje til 2,7. Som er lite trivelig for megler som sannsynligvis har forespeilet selgeren at «jeg skal nok få solgt boligen din raskt til en god pris».

Med flaks kommer budet opp til 2,8, men da begynner boligkjøpere å føle at de ikke lenger gjør «et bra kjøp», så forhøyelser sitter lengre inne. Nå oppstår også stadig avslørende situasjoner der budgivere byr på eller litt over prisantydning, men likevel ikke får kjøpt. Slikt blir det medieoppslag av. Og megleren har et åpenbart forklaringsproblem. Forhåpninger om 3,2 kan man da bare glemme. Og da fungerer jo ikke lokkeprisen.

Disiplin i egen bransje

Vår analyse er at lokkepriser brukes i stigende markeder, i det minste for at meglere skal kunne skryte av markedsføringen, i håp om å jekke prisnivået ytterligere opp noen hakk og gjerne få journalister til å skrive om «megleren som stadig selger langt over prisantydning». Og så brukes heller ikke lokkepriser i markeder der meglerne i aksjon er enige om at slik praksis aksepterer vi ikke. Og det er flott når det skjer.

Det er glimrende når meglere selv satser på å disiplinere egen bransje, slik at vi i Forbrukerrådet og Forbrukerombudet kan bruke innsatsen på andre viktige saker for forbrukerne.

 

Bilde av ansatt: Thomas Bartholdsen
Fagdirektør bolig
(+47) 908 48 281
thomas.bartholdsen@forbrukerradet.no

Abonner på vårt nyhetsvarsel