En fremtid med kreditt og gjeldsregister

Publisert 11. juni, 2012
Vi må bare belage oss på en fremtid med utstrakt bruk av kreditt. Men samtidig ser vi at stadig flere unge voksne ikke makter å håndtere gjelda si.

Dette gir den nye forbrukerministeren en gylden anledning til å opptre handlekraftig. For en  innføring  av et gjeldsregister vil være et relevant og synlig tiltak, som også kan føre til en mer ansvarlig utlånspraksis.

NTB kunne i helga fortelle om en 22-åring med 300.000 i forbruksgjeld som vanskelig lot seg håndtere.

Vi har sett liknende beskrivelser før.  Kreditt er svært tilgjengelig i dagens samfunn. Dagens unge møter tilbud om kredittkjøp på et langt tidligere tidspunkt i livet enn min generasjon. Mitt første kredittkjøp var en PC (den dyreste jeg noen gang har eid), som jeg trengte i slutten av studiene. Da jeg kjøpte den, hadde jeg allerede arbeid, omenn med beskjeden lønn –  men i tillegg også barn og familie.

Den første gangen de unge i dag møter kredittkjøp er nok i forbindelse med  mobilabonnement. Debutalderen for mobil sies å ligge rundt 10 år, når barnet slutter på SFO.  Men langt fra alle barn har mobilabonnement. De som ikke har abonnement, vil allikevel kunne lære seg å kjøpe på kreditt, ved å laste ned app-er eller de virtuelle smurfebærene på foreldrenes smartelefoner.

Videre har utbredelsen av kredittkjøp vokst seg stort  i takt med handelen på internettet. Her foregår all handel med en eller annen form for kreditt.  Unge menesker kan på 18-årsdagen forvente å få tilbud om et kredittkort fra banken, som en del av bankens fordelsprogram, og det uansett om de måtte ønske det eller ikke.

Gjeldsbyrden vokser blant alle typer forbrukere,  både hos de ansvarlige og de mindre ansvarlige. men det forbrukerne har fått i lånt, skal betales tilbake. Dette kalles ansvarlighet.

I denne fremtiden må vi også ha ansvarlig utlånsprasksis og markedsføring fra banker og andre kredittytere. Vi har nok av triste eksempel.

Kredittytere kan stimuleres til å opptre mer ansvarlig.  Ett virkemiddel er å begrense retten til videresalg av fordringer, dersom kreditten er gitt uten ansvarlige rutiner. Deling av inkassokostnader mellom bank og låntaker, slik vi ser det i andre land, er et annet. Begrensninger i retten til å gjøre beslag i lønn, er et tredje. Alle disse tiltakene vil gjøre virksomheten mer kostbar eller risikabel for uansvarlige lånegivere – og stimulere dem til større varsomhet.

Et fjerde tiltak, som synes nært forestående, er innføringen av et gjeldsregister. Tidligere forbrukerministre vært tilhengere av dette, og nå ser vi at statsråd Inga Marte Thorkildsen også går inn i problemstillingen. Som tidligere medlem av finanskomiteen antar vi at hun vil ha fokus på unge og deres gjeldssituasjon – og en fremoverlendt holdning for å finne løsninger, som også kan gjøre gjeld bærekraftig. For det var kanskje bare en semantisk glipp da hun 7. mai, i et innlegg i Stortinget, sa at hun vurderer å innføre et gjeldsregister.

Stortingsrepresentant Kåre Simensen (Ap) korrigerte våkent statsråden med at han “håper og tror at man vil erstatte ordene «vurdere å innføre» med ordene «skal innføre». Jeg regner med at det var det hun mente“.

For det er en slik  holding vi forventer av en forbrukerminister.

Samtidig er det viktig at et slikt register ikke utfordrer personvernet. Dette kan løses ved at forbrukeren selv eier rettigheten til informasjon om seg selv – og har monopol på tilgangen til den. Dette innebærer at det bare er forbrukeren  som skal kunne gjøre oppslag i disse registrene, eller at forbrukeren kan gi tillatelse til et engangoppslag i registeret for de låneytere hun ønsker skal ha tilgang til opplysningene om hennes økonomiske situasjon.

At det er  Thorkildsens eget departement som akkurat nå arbeider med innføring av gjeldsregisteret, gir henne en gylden anledning til å opptre som en synlig og handlekraftig minister – på vegne av forbrukerne.

 

Bilde av ansatt: Jorge Jensen
Fagdirektør finans
(+47) 930 84 578
jorge.jensen@forbrukerradet.no

Abonner på vårt nyhetsvarsel