Forbrukerrådets innspill til programkomiteene for 2027-2031
Forbrukerrådet er en interesseorganisasjon for forbrukere. Under tar vi opp konkrete saker vi oppfordrer partiene til å ta med i sine programmer for kommune- og fylkesvalgsperioden 2027-2031.
Innspillene er basert på vårt arbeid med å beskytte forbrukernes interesser. Vi har valgt å prioritere forslag innenfor forbrukernes økonomi, bærekraft, digitalisering og beredskap.
Kontakt gjerne Gunstein Instefjord, direktør for politisk avdeling i Forbrukerrådet, på gunstein.instefjord@forbrukerradet.no, så kan vi sende mer informasjon om forslagene.
Gjøre det enklere, tryggere og mer lønnsomt å ta gode miljøvalg
Forbrukeren må stå i sentrum hvis vi skal lykkes med overgangen til et bærekraftig samfunn med færre naturinngrep og lave klimagassutslipp. Gode miljøvalg må være det naturlige alternativet for alle forbrukere, uavhengig av miljøengasjement, inntekt og sosial status. En mer sirkulær økonomi er ikke bare viktig for miljøet, den bidrar også til bedre forbrukerrettigheter og styrket beredskap
- Ha som mål at innbyggere i kommunen enkelt kan låne, leie eller reparere utstyr, og legge til rette for ordninger som utlånssentraler og lignende.
- Stille krav til bærekraftig innkjøp og anbud i kommunen og sikre krav til type 1 miljømerking, som Svanemerket, forbrukerrelevant.
- Sikre enkle og godt tilgjengelige ressurser og støttetiltak for energieffektivisering på ett sted, gjerne organisert som One-stop shop.
Menneskevennlig digitalisering
Barn og unges hverdag har blitt gjennomdigitalisert. Også i skolen har dørene blitt stående på vidt gap for reklame og kommersiell overvåkning. Som skoleeier har kommune og fylke et særlig ansvar for å sikre at barns digitale rettigheter ivaretas. Kunstig intelligens har kommet for å bli, men det er avgjørende at det brukes på en fornuftig måte. Framover er det dessuten avgjørende å være i stand til å beholde styring og kontroll over egne digitale tjenester, data og innkjøpsmakt.
- Sikre at personvern ivaretas og at barn ikke utsettes for reklame på skolens enheter og i tjenester elevene benytter som del av undervisningen.
- Innta en føre-var-tilnærming til utvikling og bruk av kunstig intelligens i kommunen.
- Ta grep for å sikre uheldig leverandørlåsning til teknologigiganter i kommunen.
Bedre tilnærming og oppfølging av personer med betalingsproblemer
Kommunen har et omfattende ansvar i møte med innbyggere med betalingsproblemer, og har en unik mulighet til å møte og løse problemene tidlig. Det er avgjørende at personer med betalingsproblemer opplever en kommune som ikke bare er en streng innkrever, men også bistår med økonomisk rådgivning og en helhetlig tilnærming til personer med betalingsproblemer, og som aktivt motarbeider utenforskap.
- Styrke gjeldsrådgivningen og det forebyggende arbeidet i kommunen, og gjøre det enklere å få hjelp med økonomisk veiledning tidlig.
- Innføre en helhetlig føre-var-tilnærming i møte med innbyggere med betalingsproblemer.
Gi leietakere rett til botrygghet og mulighet til å skape et eget hjem
Å leie bolig er preget av usikkerhet og lite stabilitet. For få av dagens leietakere opplever at boligen er et hjem. Mange steder preges utleiemarkedet av at det er få tilgjengelig boliger, og at korttidsleie som Airbnb overtar for det ordinære leiemarkedet.
- Legge til rette for et godt fungerende leiemarked gjennom å bidra til at det bygges flere boliger.
- Sette begrensninger for korttidsutleie.
- Øke andelen kommunale utleieboliger.
Bedre den kommunale beredskapen
I en krisesituasjon har kommunen ansvar for å sikre at forbrukere får tilgang til produkter og tjenester, og at det finnes en plan for hvordan dette blir informert raskt og tydelig til forbrukere. Matberedskapen for beboere i institusjoner og for hjemmeboende som er avhengige av kommunale mat- og omsorgstjenester må sikres.
- I samarbeid med dagligvarekjedene legge til rette for etablering av beredskapsbutikker slik at forbrukerne i en krisesituasjon fortsatt får tilgang til nødvendighetsvarer i et marked som ikke er preget av hamstring og svartebørs.
- Gjør matberedskap i institusjoner til en prioritert del av kommunens beredskapsarbeid, og sikre at institusjonskjøkken og andre kritiske måltidstjenester har tilgang til nødstrøm og alternative løsninger ved bortfall av kritisk infrastruktur.
- Fysiske informasjons- og veiledningstilbud må styrkes, og sikres som møteplasser som fungerer også når digitale kommunikasjonskanaler svikter.
Bærekraftig mat for framtiden
Kommunen skal bidra til et matsystem som er godt for både mennesker, miljø og lokalsamfunn. Det må bli enklere å velge sunn og bærekraftig mat gjennom offentlige innkjøp, mindre matsvinn og økt bruk av frukt, grønnsaker, korn, belgvekster og linser. Barnehager, SFO, sykehjem og andre kommunale virksomheter skal gå foran som gode eksempler ved å tilby mat som fremmer helse, reduserer klimaavtrykket og utnytter ressursene bedre.
- Kommunens innkjøp må fremme bruken av bærekraftige råvarer og produkter.
- Emballasje som brukes til mat skal være trygg når det gjelder kjemikalier og det skal også stilles krav til at materialet er miljøvennlig.
- Kommunale virksomheter skal redusere matsvinn gjennom konkrete mål og oppfølging.
- Det må sikres at mattilbudet i kommunale tjenester er både sunt, bærekraftig og i tråd med nasjonale kostråd.
- Hver kommune skal ha en kostsjef som har ansvaret for at maten er sunn, bærekraftig og i tråd med nasjonale kostråd.
God mat for god helse
Det bør sikres at barn og eldre får trygg, sunn og velsmakende mat i kommunale tjenester. Gode måltider bidrar til bedre helse, trivsel og livskvalitet, og kan forebygge både sykdom og underernæring.
- Vedta en helhetlig mat- og måltidspolitikk for barnehager, SFO, sykehjem og omsorgstjenester.
- Sikre at maten som serveres følger nasjonale kostråd og retningslinjer.
- Heve kompetansen om ernæring og måltider blant ansatte.
- Sørge for jevnlige bruker-, foreldre- og pårørendeundersøkelser med åpenhet om resultatene.
- Sikre eldre et ernæringsmessig godt mattilbud, med valgfrihet, medvirkning og nattfaste på maks 11 timer.