Ulovlig stoff funnet i barnemat-emballasje: Forbrukerrådet krever strakstiltak
6. juni, 2025
Nye analyser viser at flere typer barnemat-emballasje inneholder helseskadelige nivåer av bisfenol A – til tross for at bruken har vært forbudt siden 2018. Forbrukerrådet krever umiddelbar handling fra både produsenter og Mattilsynet.
Klima- og miljøforskningsinstituttet NILU har avdekket funn av bisfenoler i matemballasje, og de mest oppsiktsvekkende resultatene gjelder produkter rettet mot babyer og småbarn. Fem produkter ble undersøkt, og bisfenoler ble funnet i alle sammen.
– Dette er oppsiktsvekkende. Det er ulovlig å bruke bisfenoler i barnematemballasje nettopp fordi stoffet er spesielt skadelig for barn. Likevel finner vi det i produkter som selges i norske butikker, sier Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet.
Bisfenol kan skade barns utvikling
Bisfenol A (BPA) er et hormonforstyrrende stoff som blant annet kan påvirke reproduksjonsevne, nervesystem og regulering av blodsukker. Når mat kommer i kontakt med emballasje som inneholder bisfenoler, kan bisfenolene overføres til maten.
Selv om disse stoffene ikke medfører en akutt helserisiko, kan eksponering over tid ha uheldige helsekonsekvenser. Stoffet er klassifisert som særlig bekymringsfullt for sårbare grupper som barn, og har siden 2018 vært forbudt å bruke i emballasje til barnemat.
Likevel viser NILUs analyser at det er BPA i emballasjen til flere barnematprodukter, og at dette kan lekke over til maten.
En omtrentlig beregning viser dermed at et barn på 10 kilo, som spiser en hel porsjon av denne barnematen, kan få i seg rundt 2 til 4 ganger så mye bisfenoler som Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) vurderer som trygt per dag (0,2 ng per kg).
Les mer om bisfenoler i faktaboks.
– Vi valgte barnemat i plast, klemmepose og glass – og fant overraskende høye BPA-nivåer også i glass, noe som tyder på at også andre kilder enn emballasjen bidrar, sier senioringeniør Jøran Solnes Skaar i Stiftelsen NILU.
Når mat kommer i kontakt med emballasje som inneholder bisfenoler, kan bisfenolene overføres til maten. Selv om disse stoffene ikke medfører en akutt helserisiko, kan eksponering over tid ha uheldige helsekonsekvenser.
Regelverk må gjelde alle typer bisfenoler
Stiftelsen NILU har undersøkt flere produkter, men er særlig bekymret for funnene i barnematproduktene. De etterlyser et gruppeforbud mot bisfenoler.
— Selv om BPA finnes i mange kilder er funn i emballasje for barnemat særlig bekymringsfullt. Bruken av BPA i produkter beregnet for barn har vært forbudt i flere år, men nye analyser viser at stoffet likevel forekommer i mat og emballasje rettet mot de aller yngste, sier seniorforsker Pawel Rostkowski ved NILU senter for produktanalyse.
Han påpeker samtidig at BPA ikke er det eneste problemet – flere erstatningsstoffer, som BPS og BPF, har lignende hormonforstyrrende effekter:
— Regelverket må derfor utvides til å omfatte hele gruppen av bisfenoler. Utviklingen av nye, bærekraftige materialer må skje ansvarlig og vitenskapsbasert, slik at vi ikke løser ett problem ved å skape et nytt.
— Må dra i nødbremsen
I 2023 viste en studie fra Folkehelseinstituttet at 99,6 prosent av norske barn mellom 7 og 14 år hadde BPA-nivåer i kroppen som overstiger den trygge grensen. De nye funnene viser at også de aller minste barna får i seg store mengder gjennom mat – ofte fra mat de får servert daglig.
All den tid det er forbudt å bruke bisfenoler i barnematemballasje, etterlyser Blyverket umiddelbar handling fra både produsenter og myndigheter.
– Det finnes ingen gode grunner til at babyer og små barn skal utsettes for ulovlige og skadelige stoffer i maten de spiser. Her må produsentene dra i nødbremsen, og Mattilsynet reagere raskt med bredere tilsyn og strengere håndheving av regelverket, sier Blyverket.
Andreas Framnes
Kommunikasjonsrådgiver – mat og helse, digital
Fakta om bisfenoler
Hva er bisfenoler?
Bisfenoler er en gruppe industriframstilte kjemiske stoffer som blir brukt i produksjonen av polykarbonatplast og epoksyharpiks. Det mest brukte kjemiske stoffet i denne gruppa, som blir produsert i store mengder, er bisfenol A, også kjent som BPA. Bruken av andre bisfenoler, som for eksempel bisfenol S (BPS) og bisfenol F (BPF), er riktignok avgrenset, selv om mengdene øker, fordi disse kjemiske stoffene blir brukt som erstatning for BPA i enkelte produkt, som følge av restriksjoner på bruken av BPA.
Hvor farlig er BPA?
BPA mistenkes for å ha skadelige effekter på nervesystemet, fruktbarhet og adferd. I tillegg kan stoffet ha effekt på overvekt og regulering av blodsukker. EUs mattrygghetsorgan (EFSA), konkluderer med at mat, særlig fra hermetikk, ser ut til å være hovedkilden til BPA i kroppen, og har derfor nå kommet med en ny risikovurdering av hva som er tolererbart daglig inntak. EFSA har satt ned grensen 20.000 ganger sammenlignet med hva man før antok var trygt.
Hvordan kan jeg unngå BPA?
Alle barnematemballasjene NILU undersøkte inneholdt bisfenoler, men innholdet og mengde kan variere fra parti til parti.
Det er nesten umulig å unngå BPA helt, men fra et helseperspektiv er det likevel noen forholdsregler man kan ta, om man ønsker å minimere eksponeringen for spedbarn og barn:
– Ikke bruk matbeholdere av polykarbonat (plast som tåler koking og oppvarming) i mikrobølgeovn. Polykarbonat er slitesterkt, men over tid kan det brytes ned ved overdreven bruk ved høye temperaturer.
– Reduser bruken av hermetikk (mat og f.eks brusbokser)
– Når det er mulig, velg beholdere av glass, porselen eller rustfritt stål, spesielt for varm mat eller væske.
