Behov for strengere regler mot grønnvasking i finans

30. oktober, 2025

En ny undersøkelse viser at nordmenn ønsker tydelige regler for såkalte «grønne» fond og andre finansprodukter. Forbrukerrådet og andre europeiske organisasjoner ber EU ta grep for å rydde opp i dagens uklare regelverk.

I en ny europeisk undersøkelse svarer over 7 av 10 av de spurte i Norge at det må innføres klare regler for hva som kan kalles et «bærekraftig finansprodukt». Holdningen er den samme i resten av Europa. 
 
– Forbrukerne har fått nok av grønnvasking. Selskapene må få krav om å dokumentere påstandene de kommer med, og det trengs tydeligere regelverk som beskytter folk mot villedende markedsføring, sier fagsjef for bærekraft i Forbrukerrådet, Elin Volder Rutle. 
 
I januar 2023 trådte loven om bærekraftig finans i kraft i Norge. En del av loven er EUs offentliggjøringsforordning (SFDR), som gir føringer hvor hvordan man kan markedsføre fond og andre produkter som bærekraftige. 
 
Når loven nå er under revisjon i EU, må regelverket bli både strengere og tydeligere, mener Forbrukerrådet og den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC.

Bare 1 av 5 har kjøpt bærekraftige finansprodukter

– Skal bærekraftige investeringer ha en verdi, må folk kunne stole på at pengene deres faktisk bidrar til det de gir inntrykk av. I møte med udokumenterbare påstander svekkes forbrukernes tillit til bærekraftsmerking og også til mer generell bærekraftsinformasjon. Det er et hinder for det grønne skiftet, sier Volder Rutle.  
 
Blant de spurte nordmennene har 19 prosent investert i finansprodukter som er merket som bærekraftige. Videre sier 39 prosent at de ville vurdert å gjøre det. 
 
15 prosent svarer også at de i løpet av de siste 12 månedene enten har kjøpt eller blitt tilbudt finansprodukter som senere viste seg å ikke være så bærekraftige som de utga seg for. 
 
Problemene som gikk igjen var at produktene manglet klare bærekraftskriterier, at de ikke levde opp til forventningene man hadde knyttet til bærekraft, og at man mente å ha blitt utsatt for overdrevne eller misvisende miljøpåstander. 

Etterlyser åpenhet og etterprøvbarhet

ESG-rangeringer skal si noe om hvor bærekraftig et selskap er, og hvordan det påvirker miljøet, mennesker og samfunn. 
 
Et problem i dag er at kartlegginger har vist at samme selskap kan få helt ulike rangeringer av ulike byråer. 
 
 – Det gjør det vanskelig å vite hva en skal tro på. Når vurderingene bak ESG-merking ikke er åpne eller etterprøvbare, risikerer vi grønnvasking. Klare krav til metode og mulighet for innsyn vil bidra til å rydde opp i et uoversiktlig marked, sier Volder Rutle. 
 
De ferske tallene fra Europa viser at forbrukerne er enige. Over 7 av 10 av de spurte i Norge mener at påstander om bærekraft må understøttes av konkret dokumentasjon. To av tre mener også at det trengs uavhengige tester og sertifiseringsordninger for bærekraftige investeringsprodukter. 

Funn fra Finanstilsynet bekrefter behovet

I juni gjorde Finanstilsynet en kartlegging av bærekraftsrelaterte opplysninger hos verdipapirforetak og fondsforvaltere. Gjennomgangen viser at mange aktører fortsatt gir kundene sine mangelfull og lite sammenlignbar informasjon. 
 
Tilsynet avdekket også betydelige forskjeller i hvordan selskaper rapporterer på bærekraft og hvordan de bruker klassifiseringssystemet i EUs taksonomi. Flere virksomheter oppfyller heller ikke kravene til åpenhet i regelverket.  
 
Forbrukerrådet mener funnene i Finanstilsynets rapport underbygger det europeiske bildet: 
 
– I dag får ikke folk god nok informasjon til å vurdere hvor bærekraftige investeringene faktisk er. Det er derfor behov for tydeligere regler, bedre oppfølging og sanksjoner mot villedende markedsføring i finanssektoren, påpeker Volder Rutle.