Digitale produkter og tjenester blir dårligere – men utviklingen kan snus
27. februar, 2026
Digitale produkter og tjenester blir stadig dårligere. En ny rapport fra Forbrukerrådet viser hvordan denne utviklingen – kalt enshittification – påvirker både forbrukere og samfunnet, men at det finnes løsninger som kan snu trenden.
– Kan jeg få prate med et menneske?
Feeden din på Facebook og Instagram oversvømmes av svindelannonser. Google-søkene dine filtreres gjennom kunstig intelligens som gjør resultatene dårligere. Du må betale for å fjernvarme bilen din. Snapchat krever penger for å fortsette å lagre minnene dine. Og når du prøver å klage på at smarthøyttaleren din har sluttet å fungere, må du krangle med en chatbot.
– Mange kjenner seg igjen i disse irritasjonsmomentene, som slett ikke bare er noe vi innbiller oss. Dette er overlagte og bevisste handlinger, og kalles «enshittification», sier Finn Lützow-Holm Myrstad, fagdirektør i Forbrukerrådet. Han fortsetter:
Utviklingen skjer typisk gjennom en rekke små endringer som hver for seg kan virke ubetydelige, men som til sammen ødelegger tjenesten og utnytter både deg og andre virksomheter for profitt. Til slutt opplever forbrukere seg låst inne fordi det ikke finnes reelle alternativ. Digitale minner, data, funksjoner og til og med tilkoblede fysiske produkter kontrolleres av selskaper som kan gjøre endringer når og hvordan de vil. Vi blir maktesløse, sier Myrstad.
Hva er enshittification?
«Enshittification» er et uttrykk introdusert av forfatteren Cory Doctorow, som beskriver den overlagte forringelsen av digitale produkter og tjenester.
Enshittification skjer typisk stegvis:
Først gir selskapene deg en tjeneste som fungerer bra og har en nytteverdi, som gjør at mange melder seg på. Tjenesten tilbys gjerne innledningsvis gratis eller til en kunstig lav pris, ved at selskapet taper penger eller kryssubsidierer tjenesten.
Etter hvert som tjenesten øker i popularitet og omfang blir brukerne «innelåst», for eksempel fordi «det er der alle vennene mine er». Det kan også være av tekniske årsaker, som at plattformen ikke tillater deg å ta med deg bilder, minner eller annen historikk over til en alternativ tjeneste.
Når brukerne er låst inne, strammer tjenesteleverandøren sakte til skruene, først til fordel for sine bedriftskunder. De kan for eksempel svekke personvernet ved å begynne å selge dataene dine, eller begynne å ta betalt for funksjoner som tidligere var gratis.
Som forbruker vil du da få mer reklame, du vil oppleve at funksjoner som gir deg kontroll over egen brukeropplevelse fjernes, og algoritmene dine blir justert slik at du får mer sponset innhold i feeden. Og det skjer fordi tjenesteleverandøren vet at du sitter fast og ikke så lett kan komme deg unna.
Til slutt, når også bedriftene er låst inn fordi de føler de må være på plattformen der kundene deres er, kan plattformen begynne å presse dem også. Plutselig øker prisen for å kjøpe annonseplass, eller så må bedriften begynne å betale for å nå publikum som tidligere ble nådd gratis.
Tjenesteleverandøren har altså gjort både forbrukere og bedrifter så avhengige at de ikke har noe reelt annet valg enn å bli værende. Prisen for å forlate plattformen er rett og slett for høy, både for forbrukere, annonsører og andre bedriftskunder som er avhengige av plattformen for sine daglige gjøremål, holde kontakt med venner og familie, drive forretning, osv.
Plattformens eiere og aksjonærer sitter til slutt igjen med hele fortjenesten, på bekostning av alle andre.
«Too big to care»
Forbrukerrådet har gått denne utviklingen etter i sømmene i rapporten Breaking Free: Pathways to a fair technological future. Rapporten lanseres i dag, og peker på hvordan og hvorfor enshittification har blitt vanlig praksis for de store teknologiselskapene.
Myrstad drar frem tekgiganten Meta som eksempel, som eier blant annet Facebook, Instagram og WhatsApp. Ifølge Reuters anslår Meta selv at 10 prosent, svimlende 16 milliarder dollar av selskapets årsinntekt, kommer fra svindelannonser.
– Meta tjener milliarder på svindel, på bekostning av forbrukere. Til og med hvis de skulle bli bøtelagt – en prosess som kan ta flere år – utgjør bøtene vi har sett så langt bare en brøkdel av inntektene. Dermed har de ingen insentiv til å løse problemet. Og dersom en Facebook-bruker enten blir misbrukt i svindelannonsen eller blir lurt av den, løfter ikke selskapet en finger for å hjelpe, sier Myrstad.
– Ikke for sent!
Utviklingen er ikke en naturlov, for enshittification er heldigvis ikke uunngåelig, understreker Myrstad:
– Teknologien må jobbe for folk. Vi må ta makten tilbake fra de største plattformene og gi den tilbake til brukerne, innovatørene og samfunnet. Det er ikke for sent å snu utviklingen. Teknologi kan være en kraft for innovasjon og samfunnsnytte, men da må vi sikre at den tjener oss, ikke bare de største selskapene, sier Myrstad.
I rapporten peker Forbrukerrådet på konkrete tiltak for å gjenopprette maktbalansen mellom forbrukere og teknologiselskaper:
- sterkere rettigheter for forbrukere til å kontrollere, tilpasse, reparere og endre egne produkter og tjenester
- interoperabilitet, dataportabilitet og desentralisering som norm, slik at terskelen for å bytte tjenester blir så lav som mulig
- avskrekkende og rask håndheving av konkurranseregelverket, slik at teknologigigantene ikke kan kjøpe opp hvilke som helst oppstartsbedrifter, konkurrenter eller styre markedet etter egeninteresse
- styrket finansiering av initiativer for å bygge, vedlikeholde eller forbedre alternative digitale tjenester og infrastruktur basert på åpen kildekode og åpne protokoller
- redusere offentlig sektors avhengighet av teknologigigantene
- avskrekkende og konsekvent håndheving av lover som blant annet forbruker- og personvernregelverket
Felles, internasjonal kampanje
Utviklingen må snus. Derfor sender Forbrukerrådet og 58 andre organisasjoner og eksperter i dag et brev til Regjeringen der vi blant annet ber om en endring av maktbalansen mellom forbrukere og tjenesteleverandører, at offentlig sektor vurderer digitale tjenester bygget på åpen kildekode og åpne protokoller, og at tilsynsmyndighetene får tilstrekkelige ressurser til å håndheve regelverket – spesielt overfor teknologigigantene.
Våre søsterorganisasjoner sender lignende brev til sine myndigheter i 12 forskjellige land. Vi sender også et brev til EU-kommisjonen sammen med 29 organisasjoner, inkludert den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC, Amnesty International, European Digital Rights (EDRi), Trans Atlantic Consumer Dialogue (TACD), mm. I dette brevet ber vi blant annet om at Europa må redusere sin avhengighet av teknologigigantene, og advarer mot risikoen ved deregulering.
Andreas Framnes
Kommunikasjonsrådgiver – mat og helse, digital
