Fant farlige evighetskjemikalier i blodet: Krever PFAS-forbud

13. oktober, 2026

Forbrukerrådet mener funnene viser at det er umulig for folk å unngå disse stoffene på egen hånd.

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) og direktør i Forbrukerrådet Mette Fossum hos FHI. Foto.
Foto: Helen Mehammer/Forbrukerrådet. Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) og direktør i Forbrukerrådet Mette Fossum utenfor FHI i forbindelse med blodprøvetaking tidligere i høst. Foto: Helen Mehammer/Forbrukerrådet

Politikere fra seks partier, sammen med direktør Mette Fossum og fagsjef Elin Volder Rutle i Forbrukerrådet, lot seg teste for PFAS ved Folkehelseinstituttets laboratorium.

– Vi fant PFAS i blodet til alle som deltok. Resultatene tilsvarer det man finner i befolkningsundersølser og bekrefter hvor utbredte disse stoffene er. Det er umulig for folk å unngå disse helseskadelige stoffene og helt avgjørende at det reguleres strengere, sier direktør Mette Fossum.

Norge må fortsette arbeidet med et bredt PFAS-forbud

Den viktigste løsningen for å beskytte forbrukerne mot disse evighetskjemikaliene er et PFAS-forbud i EU og EØS. Forbrukerrådet mener derfor det er svært positivt at Norge har vært med på å foreslå et slikt forbud, som nå ligger til behandling i EU.

– Når PFAS brukes i færre produkter, blir det også mindre PFAS i naturen. Da blir det mindre som havner i mat, drikke og til slutt i kroppene våre. Derfor er det så viktig at regjeringen opprettholder trykket for å forby PFAS, sier Fossum.

Dersom EU ikke vedtar et tilstrekkelig bredt forbud, mener Forbrukerrådet at regjeringen må innføre et bredest mulig nasjonalt forbud. Danmark, Frankrike og Sverige har allerede innført nasjonale forbud mot PFAS i flere produktgrupper.

Direktør i forbrukerrådet, Mette Fossum, tok blodprøver hos FHI. Foto.
Direktør i Forbrukerrådet, Mette Fossum, var blant deltakerne. Foto: Helen Mehammer/Forbrukerrådet

PFAS er negativt for helsa

PFAS er en stor gruppe kjemikalier som brytes svært sakte ned i naturen og kroppen.  Flere PFAS-stoffer er knyttet til blant annet kreft, hormonforstyrrelser og svekket immunforsvar. Samtidig vet vi fortsatt for lite om helseeffektene av de aller fleste av de over 10 000 PFAS-stoffene som er i bruk eller har vært i bruk.

– Vi vet for lite om de fleste PFAS-stoffene, men vi vet nok til å handle. Når stoffene ikke brytes ned og blir værende i naturen og kroppene våre i generasjoner, må føre-var-prinsippet gjelde. Det tar i snitt rundt 20 år å få regulert et stoff etter at det er tatt i bruk. Da kan vi ikke vente på full kunnskap om hvert enkelt PFAS-stoff. Vi må regulere hele stoffgruppen, sier Mette Fossum

Stoffene kan komme inn i kroppen gjennom blant annet mat, drikke, luft, støv og produkter vi bruker i hverdagen.

Det ble testet for 27 PFAS-stoffer. Analysene viste funn av åtte ulike PFAS-stoffer i blodprøvene. Blant stoffene det ble funnet mest av var PFOS, PFNA, PFHxS og PFOA. Resultatene ligger innenfor det som er vanlig å se i befolkningen.

Lene Vågslid tar blodprøver. Foto.
Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) var blant politikerne som testet blodet sitt for PFAS.
Foto: Helen Mehammer/Forbrukerrådet.

Lene Vågslid (Ap) er barne- og familieminister, og har ansvar for forbrukere.

– Resultatene viser hvor utbredt disse stoffene er, sier Vågslid. Norge har i mange år fått gjennomslag for forbud mot ulike PFAS-er i Europa og globalt. Regjeringen er opptatt av å være en pådriver for dette arbeidet fremover.

Videre peker Vågslid på frivillige merkeordninger som Svanemerket, som allerede forbyr PFAS. Hun mener det gjør det enklere for forbrukerne å ta gode valg og gir næringslivet et viktig insentiv til å fase ut skadelige stoffer.

Stortingspolitikere etterlyser raskere handling

Realutatene vekker sterke reaksjoner hos deltakerne. På tross av ulik partitilhørighet, er budskapet likt: det må sterkere politiske tiltak til for å redusere eksponeringen for de helse- og miljøskadelige stoffene.

Margret Hagerup sitter i helse-og omsorgskomiteen for Høyre. Hun synes det er skremmende å se at det finnes spor av dette i kroppen.

– Det er all grunn til å være oppmerksom på bruken av slike kjemikalier, og hvordan vi kan unngå bruken av dem.

Margret Hagerup. Foto.
Margret Hagerup. Foto: Høyre / Hans Kristian Thorbjørnsen

Også Frøya Skjold Sjursæther i MDG reagerer på at det ble funnet PFAS både i hennes eget og de øvrige deltakernes blod. Sjursæther sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, og mener resultatene viser hvor vanskelig det er for folk å beskytte seg mot giftige kjemikalier i hverdagen.

–  Jeg forstår ikke at Norge enda ikke enda har innført et nasjonalt PFAS-forbud eller gått hardere til verks mot aktører som Temu og Shein, som gir blanke i konsekvensene av de giftige produktene deres. Jeg forventer at regjeringen kommer seg på banen, og beskytter nordmenn fra dette!

Frøya Sjursæther (MDG). Foto.
Frøya Sjursæther. Foto: MDG

Også SVs representant i energi- og miljøkomiteen reagerer sterkt på resultatene.

Med dette blir jeg spesialavfall når jeg dør!, sier Lars Haltbrekken.

Han mener funnene viser at ansvaret ikke kan ligge hos den enkelte forbruker.

– Det er åpenbart at vi må forby bruken av miljøgifter i produkter til folk, vi kan ikke overlate til hver forbruker å velge bort dette, sier Haltbrekken.

Haltbrekken.SV.Foto
Foto: SV – Sosialistisk Venstreparti

Grunde Almeland (V) mener prosessen går for sakte, og ber regjeringen øke presset på EU for å få på plass et forbud mot skadelige PFAS-stoffer.

– Initiativet Norge og fire andre land tok i 2020 til et EU-forbud mot hele PFAS-gruppen, da Venstre styrte Klima- og miljødepartementet, må følges opp, sier Almeland, som som sitter i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget for Venstre.

I likhet med Forbrukerrådet mener Almeland (V) at Norge må være forberedt på å gå foran med nasjonale tiltak dersom arbeidet med et bredt PFAS-forbud i EU trekker ut.

Grunde Almeland. Foto
Grunde Almeland (V). Foto: Venstre/Julie Samseth Hansen.
Marianne Andenæs.foto

Marianne Andenæs

Kommunikasjonsrådgiver – bærekraft og forbrukerrettigheter

Abonner på nyhetsbrev Abonner på pressemeldinger

Hva har vi testet?

  • Vi testet for 27 PFAS-stoffer.
  • Vi fant 8 ulike PFAS-stoffer.
  • Alle deltakerne hadde PFAS i blodet.
  • De PFAS-ene det ble funnet mest av var PFOS, PFNA, PFHxS og PFOA.
  • Nivåene ligger innenfor det som er vanlig å se i befolkningen.

Hva er PFAS og hvorfor er det et problem?

PFAS er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier. Det finnes i dag i godt over 10 000 varianter av PFAS. PFAS brytes svært sakte ned og hoper seg opp i miljøet og i kroppen. Derfor omtales de ofte som evighetskjemikalier.

PFAS er knyttet til en rekke helseproblemer. Vi vet altfor lite om de aller fleste av PFAS-ene. Ikke minst mangler det kunnskap om cocktaileffekter av den totale mengden vi utsettes for av PFAS og andre kjemikalier.

PFOS og PFOA er stoffene man vet mest om. PFOA er kreftfremkallende. PFOS mistenkes for det samme. PFOS og PFOA forstyrrer immunsystemet og kan gjøre at vaksiner ikke beskytter så godt som de skal.


PFNA og PFHxS har lignende struktur som PFOA og PFOS, og de antas derfor å ha lignende effekter som PFOA og PFOS.
Flere PFAS-er kan hemme fosterutvikling.

Denne infoen er hentet fra Folkehelseinstituttet:  
PFAS og helseeffekter – FHI
I tillegg til en rekke påviste og mistenkte helseeffekter, er PFAS en miljøgift, og ifølge Miljødirektoratet “blant de mest bekymringsfulle stoffene vi omgir oss med”.
Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) – miljodirektoratet.no

Hvor kommer PFAS fra?

PFAS er menneskeskapte og brukes blant annet i industrien og i produkter fordi de gjør produkter vann-, fett- og smussavvisende.

Eksempler på bruksområde for PFAS:

  • Impregneringsmidler
  • Stekepanner f.eks teflonstekepanner
  • Regntøy og andre tekstiler til utendørs bruk
  • Brannslukkingsskum

Vi kan bli utsatt for PFAS gjennom:

  • Mat og drikke
  • Fisk og sjømat
  • Produkter som inneholder PFAS
  • Støv og inneluft
  • Miljøforurensning i naturen
  • Foster kan eksponeres via mor (navlestreng) og spedbarn via morsmelk.


Noen PFAS har blitt forbudt å bruke i enkelte produkter. Vi ser at regulering fungerer effektivt; stoffene som pålegges strengere restriksjoner, blir mindre spredt. De siste årene er det blitt observert en nedgang PFOS, PFNA, PFHxS og PFOA i prøver fra mennesker, etter at disse er blitt omfattet av ulike restriksjoner.

Derfor tester vi blodet vårt

Forbrukerrådet har testet blodet til politikere og representanter fra Forbrukerrådet for å undersøke hvilke PFAS-stoffer som finnes i kroppen vår.

Målet har ikke vært å undersøke enkeltpersoners helse, men å vise hvor utbredte disse stoffene er og hvor vanskelig det er å unngå dem.

Forbrukerrådet mener:

  • Forbrukere kan ikke beskytte seg mot PFAS på egen hånd.
  • PFAS må fases ut i produkter der stoffene ikke er strengt nødvendige.
  • Norge må fortsette arbeidet for et bredt PFAS-forbud i EU og EØS.
  • Dersom EU ikke vedtar et tilstrekkelig bredt forbud, må regjeringen vurdere nasjonale tiltak.

Hvem fikk blodet sitt testet?

Forbrukerrådet har testet blodet til politikere og representanter fra Forbrukerrådet for å undersøke hvilke PFAS-stoffer som finnes i kroppen vår.

Lene Vågslid (Ap)
Margret Hagerup (H)
Frøya Sjursæther (MDG)
Seher Aydar (R)
Lars Haltbrekken (SV)
Grunde Almeland (V)
Elin Volder Rutle, Forbrukerrådet
Mette Fossum, Forbrukerrådet

Relaterte saker