Hva mener partiene om viktige forbrukerspørsmål?

Forbrukerbeskyttelse

Vi har stilt partiene følgende tre spørsmål:

1. Vil partiet sørge for at tilsynsmyndigheter kan pålegge selskaper som bryter loven å gi erstatning eller tilbakebetaling til forbrukeren (eksempelvis gjennom RAD-direktivet)?
2. Vil partiet sikre at forbrukere kan få løst sine tvister raskt og effektivt uten å gå via domstolen, gjennom mer enhetlige regler for finansiering og saksbehandling for de utenrettslige klagenemndene?
3. Vil partiet innføre en forbrukerlovgivning for leie/leasing av ting, slik at lovverket sikrer samme nivå av rettigheter og beskyttelse for forbrukere når de leier og leaser ting som ved kjøp av nye varer?

Partienes svar:

Arbeiderpartiet: Sier de vil støtte opp under utvikling av dele-løsninger og leieordninger som erstatter forbruk, og stemte for forslaget som ba regjeringen utrede forbrukerlovgivning for leie av ting. De er positive til RAD-direktivet, og til at forbrukerne raskt og effektivt skal få løst sine tvister. De vil fortsette å styrke det arbeidet.

Fremskrittsspartiet: Har på Stortinget har vært positive til å sikre forbrukervernet innen leie/ leasing av ting. De er positive til å vurdere innføringen av RAD-direktivet, og forslaget om styrking av de utenomrettslige klagemulighetene.

Høyre: Sier de vil sørge for at tilsynsmyndigheter, som Forbrukertilsynet, kan pålegge selskaper å gi erstatning eller tilbakebetaling til forbrukeren om de bryter med forbrukerens rettigheter. Høyre vil også legge til rette for gode og effektive utenomrettslige klagemuligheter for forbrukerne for å avlaste domstolen og bidra til at forbrukere som har rett, får rett. På Stortinget har Høyre vært positive til å sikre forbrukervernet innen leie og leasing av ting.

Kristelig Folkeparti: KRF mener at å sikre forbrukerens rettigheter i møte med selskapene er viktig, og at RAD-direktivet kan være en aktuell måte å styrke dette på. KRF ønsker å styrke forbrukernes rettigheter, herunder rask tvisteløsning der det er nødvendig. Enhetlige regler er et viktig steg i den retningen. KRF vil også sikre det samme nivået av rettigheter og beskyttelse for forbrukere når de leier og leaser som ved kjøpt av varer og mener at tiltak for å sikre dette bør utredes gjennom et lovutvalg som har som mål å innføre en forbrukertjenestelov.

Miljøpartiet De Grønne: MDG vil styrke finansieringen av tilsyn slik at ingen kan slippe unna med brudd på norske forbruker- og personvernlover. MDG er opptatt av å styrke tvistebehandling før domstolene involveres, og er positive til å øke kapasiteten i klagenemndene. MDG ønsker å sikre at forbrukere har like gode rettigheter ved bruk av leie- og leasingtjenester som ved kjøp av nye varer.

Rødt: Rødt vil sikre at tilsynene kan pålegge selskaper som bryter loven å gi erstatning eller tilbakebetaling til forbrukeren. Rødt sier de vil sikre gode og effektive utenrettslige klagemuligheter for forbrukerne for å avlaste domstolen. Rødt vil også sikre samme nivå av rettigheter og beskyttelse for forbrukerne når de leier og leaser ting som ved kjøp av varer.

Senterpartiet: SP sier de vil styrke kapasiteten hos Forbrukertilsynet, og samtidig ha en gjennomgang av organisering av Forbrukertilsynet for å sikre at ordningen ivaretar behovet for en billig og rask løsning av tvister. SP har vært opptatt av å styrke forbrukervernet og sikre at forbrukere har gode rettigheter, enten de kjøper, leier eller leaser, og SP stemte for forslaget som ba regjeringen greie ut forbrukerlovgivning for leie av ting.

Sosialistisk Venstreparti: Sier de vil innføre sterkere forbrukerrettigheter, og at de har fremmet forslag på Stortinget om at regjeringen skulle utrede en forbrukerlov for leie/leasing av ting.

Venstre: Venstre har stilt spørsmål om forbrukerlovgivning for leie og leasing av ting i Stortinget. De støtter innføringen av EU-regelverk som styrker forbrukerrettighetene generelt - herunder RAD-direktivet. Venstre mener forliksrådene er viktige for å få prøvd en sak innen rimelig tid og uten store kostnader, og kan bidra til å dempe saksmengden til domstolene. I dag er det for lang saksbehandlingstid og for få saker som ender med en avgjørelse i forliksrådene. For å styrke rettssikkerheten i forliksrådene vil Venstre sikre riktig kompetanse, bedre etterkontroll av sakene og godt organiserte forliksråd. Venstre vil at flere skal ha muligheten til å få fri rettshjelp i og utenfor domstolene.

Rettigheter på nett

Vi har stilt partiene følgende spørsmål:

1. Vil partiet sikre mer effektiv og avskrekkende håndheving av brudd på barns rettigheter på nett?
2. Vil partiet forby eller regulere avhengighetsskapende mekanismer på nett strengere?

Partienes svar:

Arbeiderpartiet: AP vil gjennomgå og foreslå endringer i regelverk for bedre å verne barn og unge i digitale flater, og bedre beskytte deres rettigheter. De vil også pålegge kommersielle aktører å benytte standardinnstillinger som ikke bruker avhengighetsskapende mekanismer. De ønsker å forby atferdsbasert markedsføring rettet mot barn og unge, og vil beskytte innbyggerne mot digital overvåkning og påvirkning.

Fremskrittspartiet: FrP mener at åndsverksloven og forbrukerrettigheter moderniseres slik at dagens digitale forbrukerkultur er et gode både for dem som skaper og for dem som bruker åndsverk. FrP har ikke vurdert et konkret forslag om forbud av avhengighetsskapende mekanismer på nett, men når det gjelder markedsføring mot barn og unge er partiet veldig strenge.

Høyre: Høyre mener at mange unge får tilgang til ting de ikke burde se. Høyre mener at brudd på god markedsføringsskikk overfor barn bør sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Høyre vil også jobbe for strengere internasjonal regulering av algoritmestyrte sosiale medier for å ivareta personvernet og for å forhindre manipulering av forbrukere.

Kristelig Folkeparti: KRF vil sikre effektiv og avskrekkende håndheving av regelverket overfor næringsdrivende som bryter barns rettigheter på nett. KRF vil forby avhengighetsskapende mekanismer, og ha strengere regulering av aldersgrenser på sosiale medier for å skjerme barn og unge fra avhengighetsskapende algoritmer.

Miljøpartiet De Grønne: MDG vil fjerne alle overvåkningsbaserte digitale læremidler, og sikre at skolens datasystemer sikrer full datasuverenitet for å motvirke at barns rettigheter og personvern overkjøres. MDG stemte for hjemmel til å gi gebyr for brudd på god markedsføringsskikk overfor barn. MDG vil regulere avhengighetsskapende og overvåkningsbasert teknologi strengt, i takt og dialog med EUs arbeid med dette. MDG har fremmet forslag på Stortinget for strengere regulering av algoritmene i sosiale medier.

Rødt: Rødt vil forby markedsføring mot barn på internett, og styrke håndheving mot ulovlig markedsføring generelt. Rødt vil også styrke Datatilsynet som tilsynsorgan og ombud. Rødt vil utrede bedre regulering av avhengighetsskapende design. Rødt vil også innføre et generelt forbud mot overvåkingsbasert reklame, og et særegent forbud mot å spore barn til kommersielle formål.

Senterpartiet: SP vil styrke kapasiteten hos Forbrukertilsynet, og ha en gjennomgang av organisering for å sikre at ordningen ivaretar behovet for en billig og rask løsning av tvister. SP stemte for hjemmel til å gi gebyr for brudd på god markedsføringsskikk ovenfor barn. Senterpartiet har i nåværende stortingsperiode fremmet forslag om å innføre et generelt forbud mot overvåkingsbasert markedsføring.

Sosialistisk Venstreparti: SV vil sørge for strengere regulering og håndheving av kommersielle aktører som tilbyr digitale tjenester rettet mot barn og utdanning. SV vil forhindre at digitale tjenester utnytter barn og unge. De ønsker å innføre forbud mot kommersiell overvåkning og atferdsrettet reklame på digitale plattformer.

Venstre: Venstre vil etablere et eget algoritmetilsyn og stemte for hjemmel til å gi gebyr for brudd på god markedsføringsskikk ovenfor barn. Venstre vil innføre et forbud mot reklame som er basert på masseovervåking, sporing og profilering av enkeltpersoner. De vil også regulere og eventuelt forby vanedannende og manipulerende algoritmer.

Bolig og strøm

Vi har stilt partiene følgende spørsmål:

1. Vil partiet gjøre det enklere og mer lønnsomt å energieffektivisere sin bolig, både for eneboliger, boligselskap og leieboliger?
2. Vil partiet styrke leietakernes rett til botrygghet gjennom å sikre lengre leiekontrakter og rett til forlengelse av leiekontrakter?

Partienes svar:

Arbeiderpartiet: AP vil sikre at alle husholdninger har tilgang på gode energieeffektiviseringsordninger, slik at muligheten til å påvirke og redusere egen strømregning ikke bestemmes av størrelsen på lommeboken. Arbeiderpartiet vil øke minstetiden på tidsbestemte leiekontrakter fra tre til fem år, men beholde unntaket for sokkelboliger for å trygge utleiere som leier ut boligen de selv bor i.

Fremskrittspartiet: FrP mener at skatte- og avgiftslettelser på energibesparende tiltak (ENØK) både for privatpersoner og næringsliv må videreutvikles med langsiktighet og forutsigbarhet. Enovas mandat må endres for å sikre at de skal kunne støtte moderne og velprøvde energitiltak etter teknologinøytrale kriterier. FrP har ikke ønske om å endre husleieloven på dette punktet.

Høyre: Høyre vil føre en energieffektiviseringspolitikk der forbrukere og bedrifter opplever at det lønner seg å gjennomføre tiltak. Høyre vil øke makstiden for utleie av borettslagsleiligheter fra tre til fem år og gjøre husleieloven mer forbrukervennlig.

Kristelig Folkeparti: KRF vil effektivisere bruken av energi og stimulere til økt strømsparing for forbrukere og næringslivet. Det er et mål å sikre stabilitet for de som leier bolig. KRF vil legge til rette for samarbeid mellom kommunene og ideelle aktører som Frelsesarmeen for å sikre langtidskontrakter til leietakere på boligmarkedet.

Miljøpartiet De Grønne: MDG vil gi Enova et tydelig formål i å bidra til å redusere energiforbrukert i norske husholdninger og næringslivet. MDG vil også ta opptil 50% av kostanden for norske husholdninger for ENØK-tiltak og solceller, samt fjerne momsen på ENØK-tiltak og solceller for norske husholdninger. MDG vil balansere og utvide leietakeres rettigheter i husleieloven for et mer rettferdig utleiemarked - og har støttet tiltakene som har vært foreslått av husleielovutvalget.

Rødt: Rødt vil at staten skal ta en aktiv rolle i effektiviseringen av bygg, ikke bare gi ut støtte og tilskudd. Rødt mener også at Enova bør få i oppgave å sikre at folk med lav til middels inntekt har råd til enkle energieffektiviseringstiltak hjemme. Rødt mener at leietakere må sikres gode, trygge boforhold og sterke rettigheter. Rødt mener også at vi trenger en forbrukervennlig husleielov, slik at vi får flere trygge og stabile bomiljøer over hele landet.

Senterpartiet: SP vil tilrettelegge for økt energieffektivisering hos husholdning og næringsliv, blant annet ved å endre Enova sitt mandat til også å kunne støtte tiltak basert på moderne teknologi og mer etappevise tiltak. SP mener at velfungerende leiemarkeder må sikres for de som i kortere eller lengre perioder leier bolig.

Sosialistisk Venstreparti: SV vil styrke støtteordninger for energieffektivisering slik at alle har råd til å energieffektivisere. SV vil styrke støtteordninger for energieffektivisering slik at alle har råd til å energieffektivisere.

Venstre: Venstre vil sørge for at Enova har støtteordningar til ENØK-tiltak i både industrien og husholdninger. Venstre vil også innføre skattefradrag for ENØK-tiltak i egen bolig. Venstre vil tydeliggjøre rettighetene til leietakere, og øke botryggheten for familier i leiemarkedet.

Gjeld og kreditt

Vi har stilt partiene følgende spørsmål:

1. Vil partiet innføre et rente- og kostnadstak for forbruksgjeld og usikrede kreditter i Norge?
2. Vil partiet utvide gjeldsregistrene i Norge, til også å inkludere pantesikret gjeld og inkassogjeld?
3. Vil partiet stramme inn på reglene for markedsføring og dulting i retning kreditt (som kjøp nå, betal senere)?

Partienes svar:

Arbeiderpartiet: AP vil beskytte folk mot gjeldsfeller og vurdere innstramming av regelverk for urimelig høye renter på forbrukslån og begrensning av inntjening på inkassoinnkreving. AP stemte for forslag om å utvide gjeldsregistrene, og har i regjering i 2025 foreslått å inkludere pantesikret gjeld, men ikke inkassogjeld i gjeldsregistrene. AP sier de vil vurdere innstramming regelverk for markedsføring og har fremmet forslag om å forby markedsføring av usikret kreditt og forbrukslån.

Fremmskrittspartiet: FrP mener at mange som har kjempet seg ut av avhengighet og vanskelige livssituasjoner, og som vil tilbake til arbeidslivet, opplever at store gjeldsbyrder og uregulert inkassopraksis presser dem tilbake til økonomisk usikkerhet. De vil utvide gjeldsregistrene. FrP mener at det må sørges for at alle elever i ungdomsskolen og videregående skole får opplæring i grunnleggende prinsipper rundt penger, renter, kredittkort, lån, sparing og forbruk.

Høyre: Høyre vil beskytte folk mot gjeldsfeller ved å legge sterkere begrensninger på mulighetene til å tjene på at folk ikke betaler i tide. Høyre vil utvide gjeldsregisteret til å omfatte alle former for gjeld, forutsatt at personvernet blir ivaretatt. Høyre vil ha streng regulering av markedsføring og innvilgelse av kredittkort, betalingsutsettelser og forbrukslån.

Kristelig Folkeparti: KRF vil arbeide for å begrense forbruksgjeld i Norge, og redusere inkassogebyrer til et nivå som gjør inkasso mindre lønnsomt for næringsdrivende. KRF stemte for forslag om å utvide gjeldsregistrene i 2022. KRF vil også innføre strengere restriksjoner mot reklame for forbrukslån.

Miljøpartiet De Grønne: MDG vil sette et tak for renter på forbrukslån, og krafitg redusere mulighetene til å tjene på inkassoinnkreving gjennom ny inkassolov. De har støttet forslag om rentetak på Stortinget. MDG ønsker et mest mulig nøyaktig gjeldsregister, for å unngå at det oppstår uheldige smutthull for personer som ikke klarer å betjene gjelden sin. De stemte for forslag om å utvide gjeldsregistrene i 2022. MDG vil beskytte folk mot gjeldsfeller ved å forby markedsføring av forbrukslån og kredittkort, og har stemt for forslaget.

Rødt: Rødt vil jobbe for en avvikling av privat inkassovirksomhet/kreditorvirksomhet og erstatte det med en offentlig tjeneste for dette, som har som mål å hjelpe folk ut av gjeldsproblemer. Rødt vil også ha strengere regulering av forbrukslån og usikret kreditt ved å innføre en maksimal rente. Rødt vil forhindre at folk får uhåndterlig gjeld ved å utvide gjeldsregisteret med flere typer gjeld, som pantesikret gjeld og kausjon. Rødt vil forby markedsføring av forbrukslån og usikret kreditt.

Senterpartiet: SP sier de har vært opptatt av å sikre en stabil og forutsigbar økonomisk politikk som legger til rette for vekst og verdiskaping. SP er for å utvide gjeldsregistrene i Norge, men har ikke rukket å ta stilling til departementets forslag til Stortinget om inkassogjeld. SP har vært opptatt av å sikre en ansvarlig kredittpraksis som beskytter forbrukerne mot å ta opp gjeld de ikke kan håndtere, og fremmet forslag om å forby markedsføring av usikret kredtitt og forbrukslån.

Sosialistisk Venstreparti: SV vil innføre et rentetak på forbrukslån, hindre bankene i å selge forfalte forbrukslån og innføre ny inkassolov som begrenser profitten på inkassoinnkreving. De har fremmet forslag om rentetak i Stortinget. SV vil endre regelverket knyttet til mennesker med gjeld og inkassosaker, slik at det blir flere veier ut for dem som har betalingsproblemer, og stemte for forslag om å utvide gjeldsregistrene i Stortinget i 2022. SV støtter strengere regulering av kredittmarkedsføring og tiltak som kan beskytte forbrukere mot gjeldsskapende påvirkning og stemte for et forslag i Stortinget om å forby markedsføring av usikret kreditt og forbrukslån.

Venstre: Venstre fremmet forslag om rentetak på Stortinget, og stemte for forslag om å utvide gjeldsregistrene i 2022. Venstre vil stramme inn muligheten for å tilby spesielle rabatter ved å opprette bestemte kredittkortavtaler. stemte for forslag om å forby markedsføring av usikret kreditt og forbrukslån.

Helse, miljø og trygge produkter

Vi har stilt partiene følgende spørsmål:

1. Vil partiet innføre økonomiske insentiver for å gjøre reparasjoner billigere (for eksempel ved å redusere eller fjerne moms på reparasjoner)?
2. Vil partiet sikre at forbrukerprodukter som selges i og importeres til Norge er trygge og giftfrie, gjennom for eksempel strengere regulering og håndheving av utenlandske nettplattformer som Temu?
3. Vil partiet innføre økonomiske insentiver på mat for å gjøre det mer attraktivt å velge sunne produkter (såkalt ‘sunn skatteveksling’, eksempelvis målrettede avgifter)?

Partienes svar:

Arbeiderpartiet: AP vil redusere moms på reparasjon, og har i regjering lagt fram et forslag til handlingsplan for giftfritt miljø og fremmet tiltak mot utenomeuropeiske nettplattformer. AP vil gjøre sunne valg lettere tilgjengelig enn usunne valg, og gjøre sunt kosthold og livsstil mer attraktivt gjennom økonomiske insentiver, bedre tilgjengelighet eller informasjonskampanje.

Fremskrittspartiet: FrP vil utrede momsfritak for gjenbruksbutikker, bruktsalg og reparasjoner, og er positive til å se på virkemidler for å sikre at varer som importeres til Norge er trygge. FrP mener at tiltak for å bedre folkehelsen handler om tilrettelegging for å kunne gjøre gode valg og er positive til å vurdere styrking av forbrukernes rettigheter.

Høyre: Høyre vil gjennomgå regelverket og skatte- og avgiftssystemet for å fjerne unødvendige hindringer og gjøre det mer lønnsomt å gjenbruke og gjenvinne fremfor å produsere og kjøpe nytt. Høyre mener at importerte varer må oppfylle norske standarder og bidra til bærekraftig handel. Forordning om digitale tjenester betyr bedre regulering av Temu og bør bli norsk lov. Høyres politikk for sunn mat bygger på positive virkemidler med belønning og stimulering.

Kristelig Folkeparti: KRF vil fjerne moms på reparasjon på for eksempel husholdningselektronikk, mobiltelefoner, sko, tekstiler og sportsutstyr. KRF vil ha ambisiøse mål for utfasing av miljøgifter og mikroplast, og arbeide for en giftfri hverdag. De vil ha en sunn skatteveksling slik at sunne matvarer blir billigere og usunne dyrere.

Miljøpartiet De Grønne: MDG vil fjerne moms på reparasjon, og innføre en "reparatørsats" som skal gi tilskudd til bedrifter som får på plass flere og bedre tilbud for reparasjon i Norge. MDG vil sikre at forbrukerprodukter som omsettes i Norge skal være trygge og giftfrie, og forby produksjon og import av alle perfluorerte stoffer i forbrukerprodukter. MDG har også foreslått et midlertidig forbud mot Temu, inntil de innretter seg for lovverk for blant annet kjemikalier. MDG vil innføre momsfritak på frukt og grønt, og er åpne for å øke den på usunne varer. MDG vil også jobbe for merkeordninger som gjør det enkelt å velge mat som er sunn og bærekraftig.

Rødt: Rødt vil bidra til at vi reparerer mer og kaster mindre gjennom å gi støtte til kursing i enkelte reparasjoner og vedlikehold, samt innføre momsfritak. Rødt vil basere lovgivningen på føre var-prinsippet slik at ingen nye kjemikalier tillates eller grenseverdier endres før det er dokumentert at det ikke er skadelig for mennesker eller miljø. Rødt vil også at unntak fra forbud mot miljøgifter skal gis absolutt sluttdato for å framtvinge ny, mer miljøvennlig teknologi og produkter. Rødt vil bruke avgiftspolitikken for å stimulere til sunne og miljøvennlige valg.

Senterpartiet: SP vil redusere moms på reparasjon, gjenbruk og utleie av klær og utstyr. SP støtter strengere reguleringer og håndheving av regelverk for å beskytte forbrukerne mot potensielt skadelige produkter, og dette inkluderer også å håndtere utfordringer knyttet til utenlandske nettplattformer som Temu. SP vil fremme et sunnere kosthold gjennom tiltak som økt bruk av sunnhetsmerking av matvarer, reguleringer for å redusere salt- og sukkerinnhold i matvarer samt å styrke samarbeidet mellom helsemyndighetene og dagligvarebransjen.

Sosialistisk Venstreparti: SV vil fjerne momsen på reparasjon. SV har tidligere hatt programfestet at 'vi må sikre folk produkter uten miljøgifter' og har fulgt opp dette med flere spørsmål på Stortinget i inneværende periode. SV vil redusere de sosiale ulikhetene i helse. Har på Stortinget påpekt at det er et politisk ansvar å sørge for at økonomi ikke blir et hinder for muligheten til sunt kosthold.

Venstre: Venstre vil redusere eller fjerne merverdiavgift på reparasjoner og gjenbruk, og vil kutte bruk av skadelige stoffer. Venstre vil gjennomgå avgiftssystemet for mat, med sikte på å gjøre frukt og grønt billigere og usunn mat dyrere.