Om deodoranttesten
2. mars, 2026
Forbrukerrådet har gjennomført en test av 43 ulike deodoranter på det norske markedet. Deodorantene er valgt med mål om å representere et bredt marked. Dette innebærer at testen skal dekke ulike merker, priser og varianter for kvinner og menn.
Testen er gjennomført basert på innholdsfortegnelsen slik de var vinteren 2025/2026. De er kjøpt i dagligvarebutikker, på Normal og på apotek i Norge. Prisene er hentet desember 2025 og januar 2026.
Testen er en såkalt deklarasjonstest, der vi har tatt utgangspunkt i ingredienslisten. Produktene er vurdert etter innhold av stoffer som kan inneholde mistenkt hormonforstyrrende stoffer, ha en mulig negativ belastning på miljøet og/eller være allergifremkallende. Produktene er ikke vurdert opp mot bruk, resultat eller kvalitet.
Det finnes både deodoranter og antiperspiranter på markedet. En deodorant stopper den klassiske svettelukten, mens en antiperspirant er tilsatt et aluminiumssalt som hemmer svetteproduksjonen og dermed holder deg tørr. I testen er de aller fleste variantene antiperspiranter, eller en kombinasjon av deodorant og antiperspirant.
Vi har ikke gjort en laboratorieanalyse av deodorantene, og heller ikke vurdert mengde av de ulike stoffene i produktene. Alle stoffene er godkjent til bruk i Norge og EU.
Ingredienser i produktene kan være endret i dag, og status på ulike kjemikalier kan ha blitt oppdatert siden desember 2025 og januar 2026.
Vurderingskriterier
Grønt smilefjes når produktet er fri for mistenkte miljøbelastende stoffer, mistenkte hormonforstyrrende stoffer og allergener. Vi godtar bruk av parfyme i mindre mengder.
Grønt smilefjes når produktet er fri for mistenkte miljøbelastende stoffer, mistenkte hormonforstyrrende stoffer og allergener. Vi godtar bruk av parfyme i mindre mengder.
Surt rødt fjes når produktet inneholder mistenkte hormonforstyrrende stoffer. Produktet kan også inneholde stoffer som kan være belastende for miljøet og/eller allergener.
Alle stoffene er tillatt å bruke og det er viktig å vite at produktene i seg selv ikke nødvendigvis er farlige. Det bidrar imidlertid til din totale eksponering for problematiske stoffer.