Forbrukerrådet klager inn Schibsteds krav om betaling for personvern

3. juni, 2026

Schibsted innfører betaling for alle som ikke ønsker at personopplysningene deres skal brukes til overvåkningsbasert markedsføring. Forbrukerrådet mener dette bryter retten til personvern, og klager inn mediekonsernet til Datatilsynet.

Schibsted, som blant annet eier VG, Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad, har innført en ordning der leserne må betale opptil 49 kroner i måneden for å slippe sporing og overvåkningsbasert markedsføring.

Forbrukerrådet mener løsningen bryter med retten til personvern, og klager nå inn Schibsted til Datatilsynet i samarbeid med personvernorganisasjonen NOYB.

– Det skal ikke være slik at vi må betale for å beskytte oss mot kommersiell bruk av våre egne personopplysninger. Personvern er en grunnleggende rettighet, ikke et premiumvalg, sier direktør Mette Fossum i Forbrukerrådet.

– Vi oppfordrer Schibsted til å pause innføringen til løsningen er vurdert juridisk. Datatilsynet har også bedt Schibsted om å vente til arbeidet som nå foregår i EU er ferdigstilt.

NOYB, som har utformet klagen i samarbeid med Forbrukerrådet, peker også på at et samtykke kun er frivillig dersom alternativene er likeverdige.

–Personvernforordningen er tydelig på at samtykke må være frivillig for å være gyldig. Et valg der du må betale et gebyr for å unngå sporing på nettet er på ingen måte lovlig, sier styreleder Max Schrems i NOYB. 

Tilbydere av denne type løsninger reklamerer da også med at 99,9 prosent av brukerne gir samtykke til sporing, noe som understøtter at dette ikke er et faktisk valg.

Forbrukerrådet har tidligere klaget inn Meta for tilsvarende løsning. Klagen ligger fortsatt til behandling hos Datatilsynet i Irland, hvor Meta har sitt europeiske hovedkvarter.

Flertallet ønsker ikke å bli sporet

En rekke forbrukere har kontaktet Forbrukerrådet etter at de mottok varsel om den nye personvernløsningen. Flere har også varslet at de vurderer å si opp abonnementene sine.

– Vi har stor forståelse for at mange reagerer. Når folk faktisk får muligheten til å si nei til sporing, gjør de også det. Da Apple for eksempel innførte krav om samtykke til sporing, valgte 96 prosent av brukerne å avslå, sier Mette Fossum.

– Dette handler om langt mer enn annonser for sko eller fotballutstyr, slik Schibsted forsøker å fremstille det. Slik sporing gjør det mulig å bygge svært detaljerte profiler av oss, hvordan vi tenker, handler og lar oss påvirke.

Krav om betaling for personvern vil spre seg

Forbrukerrådet har tidligere pekt på at forretningsmodellen med omfattende innsamling og kommersiell bruk av personopplysninger er både skadelig og ulovlig. Dette gjelder uansett om det gjøres av teknologigiganter eller redaktørstyrte medier.

– Vi har full forståelse for at journalistikk koster penger og at konkurransen om annonsekronene er tøff. Samtidig unnskylder ikke dette å gjøre våre grunnleggende rettigheter til en handelsvare. Her må man se etter andre løsninger for å sikre en levedyktig presse, sier Mette Fossum.

– Det er også bare et tidsspørsmål før andre aktører vil følge etter dersom Schibsted normaliserer en slik praksis. Konsekvensen blir at vi må betale betydelige summer for å ivareta personvernet vårt på nett.