Forbrukerrådet klager Klarna inn til Forbrukertilsynet for brudd på loven

6. juni, 2025

Forbrukerrådet klager banken Klarna inn til Forbrukertilsynet for det de mener er brudd på reglene for markedsføring. Forbrukerrådet mener Klarna ikke opplyser om de mulige kostnadene når folk betaler på kreditt.

Forbrukerrådet har funnet en rekke eksempler på at Klarna ikke følger markedsføringsreglene for kreditt. Klarna har ikke synliggjort kostnadene, verken ved netthandel eller i fysiske i butikker.

Forbrukerrådet spesielt bekymret for unge

– Vi erfarer og er bekymret for at spesielt unge forbrukere ikke oppfatter at å «ta det på Klarna» er det samme som å kjøpe på kreditt. Klarna må sørge for at kostnadene ved kredittkjøpet kommer tydelig fram, slik at folk kan vurdere konsekvensen av det de gjør, sier Guro Sollien Eriksrud, fagsjef forbrukerøkonomi i Forbrukerrådet.

Finansavtaleforskriften krever at markedsføring av kreditt skal inneholde opplysninger om effektiv rente og et representativt eksempel på hva det kan koste.

Unge kvinner i flertall

Ifølge Gjeldsregisteret økte forbruksgjelda til nordmenn fra mai i fjor til mai i år, og “kjøp nå, betal senere” er en del av forklaringen. I Norge er Klarna den største aktøren i «kjøp nå – betal senere»- markedet.

– For de fleste er ikke dette noe problem, men omkring 1,1 millioner nordmenn har rentebærende forbruksgjeld. Dette er veldig dyr gjeld, som kan gå hardt ut over andre ting vi ønsker eller trenger penger til, sier Guro Sollien Eriksrud.

Gjeldsregisterets oppsummering for i fjor, viser at menn står for to tredeler av den samlede forbruksgjelda. Antall personer med forbrukskreditt er omtrent jevnt fordelt. Men den yngste aldersgruppen skiller seg tydelig ut:

– Gjeldsregisterets analyser tyder på at vi har en kraftig vekst i antall unge som har forbrukskreditt, og her er kvinnene i flertall. Det tyder på at Klarna-kjøp står for mye av veksten.

Eriksrud minner om at mange unge har nær null i betalingsevne.

– Da kan fort selv små beløp bli mye når det blir mange av dem. Slike betalingsløsninger er mulige gjeldsfeller fordi det virker så uskyldig med små beløp og rentefri periode. Høy kredittgjeld kan blant annet påvirke helsa og muligheten for å få boliglån, sier Guro Sollien Eriksrud.

Forbrukerrådet ønsker også et forbud mot kreditt som forhåndsvalgt betalingsmåte. Finland er blant landene som har tatt grep for å stimulere forbrukerne til å betale på stedet.

Forbrukerrådet reagerer på flere Klarna-forhold

I klagen til Forbrukertilsynet reagerer Forbrukerrådet på flere forhold ved praksisen til Klarna.
 
Når kunden skal velge kredittramme, foreslår Klarna automatisk den største mulige kredittrammen. Forbrukerrådet mener kunden blir dyttet til å velge det maksimale av hva som er en forsvarlig gjeldsbelastning.
 
Én av Forbrukerrådets medarbeidere ble ny Klarna-bruker i forbindelse med arbeidet med dokumentasjonen. I kredittavtalen hvor kunden fikk 140.000 kroner i kreditt, tok eksempelregnestykket utgangspunkt i en kreditt på 5 000 kroner. Det tilsvarer 3,6 prosent av den innvilgede kreditten. Det er langt fra representativt, mener Forbrukerrådet.