Forbrukerrådet krever at strømselskaper tilbakebetaler milliardbeløp

11. februar, 2026

Forbrukerrådet krever at strømselskaper tilbakebetaler milliardbeløp etter at variable strømavtaler har vært låst på et skyhøyt prisnivå. Selskapene klages også inn for Forbrukertilsynet og Konkurransetilsynet.

Strømselskapene solgte tidligere variable strømavtaler, hvor prisene vanligvis ble justert hver måned basert på kraftmarkedet. Avtalene har gjennomgående vært dyrere enn spotprisavtalene, men har gitt kundene noe mer forutsigbarhet. 

De siste årene har de variable avtalene blitt faset ut, blant annet på bakgrunn av Forbrukerrådets advarsler om at avtalene har vært høyt priset. Samtidig er det fortsatt rundt 60 000 strømkunder som står på disse kontraktene. 

– Forbrukerrådet har gjennom flere år bedt selskapene avslutte disse strømavtalene. Mange av selskapene har i stedet sluttet å justere prisene og låst dem på et skyhøyt nivå, sier direktør Mette Fossum i Forbrukerrådet. 

– Disse kundene får åpenbart ikke det tilbudet de takket ja til, noe de har betalt dyrt for. Vi forventer at selskapene umiddelbart aktiverer prisjusteringen og refunderer det kundene urettmessig har betalt for mye. 

Mellom april 2024 og ut 2025 vil en husholdning med variabel avtale i snitt betalt 25 000 kroner mer for strømmen enn om de hadde hatt en spotprisavtale. Samlet sett utgjør dette om lag 1,5 milliarder kroner. 

Blant selskapene med låste variable avtaler er Agva, Fjordkraft, Kraftriket, Saga Energi, Trøndelag Kraft og Vibb.

Beriker seg på de minst aktive kundene 

Bransjen har tidligere hevdet at de ikke kan avslutte avtalene uten kundenes samtykke. Samtidig har selskapene endret både priser og vilkår på andre avtaler. Det er heller ingen som vil protestere dersom det gjøres endringer som kommer kundene til gode. 

– Det er en smal sak for selskapene å si opp disse avtalene. Kunder som ikke foretar seg noe, havner i verste fall på leveringspliktig strøm. Dette ville spart dem for opptil 15 000 kroner i året, avhengig av hvordan strømprisene utvikler seg, sier Mette Fossum. 

– Det er trolig også strømkundene med minst innsikt som har blitt stående på disse avtalene. Avtalene har i tillegg blitt solgt inn med navn som «Garanti» og «Trygg», og med lovnader om jevnlig prisjustering i tråd med analyser av fremtidige strømpriser. 

At avtalene ofte har vært er tilbudt av selskaper sertifisert med bransjens egen ordning «Trygg strømhandel», sier også sitt om både ordningen og, ikke minst, selskapene som setter inntjening foran kundenes beste. 

Sjekk ekstrakostnadene ved variable avtaler

Klager inn strømsalgselskapene  

Forbrukerrådet ber nå Forbrukertilsynet vurdere om det å holde prisen på en variabel avtale konstant er en urimelig handelspraksis. 

– Ved å fryse prisen på et svært høyt nivå har det som kjennetegner avtalens karakter forsvunnet. Hvis selskapene ikke lenger kan tilby avtaletypen slik den ble solgt, må disse avsluttes, sier Mette Fossum. 

– Når prisavviket ikke skyldes eksterne faktorer, er det lite som kan forsvare denne prisen. Den er også satt av selskapene i løpende avtaler, med kunder som trolig ikke evner å bytte selv, sier Mette Fossum.

Forbrukerrådet mener at det også kan reises spørsmål om å låse prisen på 199 øre/kWh kan regnes som en urimelig pris etter pristiltaksloven. For prisområdet NO1 (Østlandet) vil dette i gjennomsnitt være 3,6 ganger høyere enn markedsprisene. I sommermånedene vil avviket være markant større, med august 2024 på topp, da prisen var 12,3 ganger høyere enn systemprisen.