Gode forbrukerambisjoner, men statsbudsjettet følger ikke helt opp
7. oktober, 2026
– Skal myndighetenes ambisjoner om sterkere forbrukerbeskyttelse bli mer enn gode intensjoner, må de også følges opp med konkrete prioriteringer og ressurser. Her mener vi statsbudsjettet har noe å gå på, sier forbrukerdirektør Mette Fossum.

Regjeringen har nylig lagt fram Forbrukeragenda 2030, med en tydelig erkjennelse av at ansvaret for gode og trygge valg ikke kan legges på den enkelte forbruker alene. Forbrukerne trenger sterkere beskyttelse, særlig i møte med stadig mer komplekse og digitale markeder.
Forbrukerrådet mener dette er en viktig kursendring. Men i forslaget til statsbudsjett for 2027 er det flere muligheter til å følge opp ambisjonene som ikke blir tatt.
Det er særlig innenfor områdene beredskap, bærekraft og utleiemarkedet Forbrukerrådet ser det er behov for et større løft enn det regjeringen legger opp til.
Trygge forbrukere i en krise
Det haster med å få på plass beredskapsbutikker, butikker som kan holde åpent og som har lagret essensielle varer dersom en krise skulle oppstå.
Selv om Stortinget ba myndighetene om en utredning i fjor, er arbeidet er i følge budsjettet fortsatt «under utredning». Forbrukerrådet hadde forventet en vesentlig raskere tilnærming til nettopp beredskapsbutikker.
– Det virker ikke som om det finnes en helhetlig plan for innbyggerne dersom en langvarig krise skulle oppstå. Det er problematisk at vi ikke vet hvor vi skal gå dersom vi ikke har et beredskapslager eller at lageret hjemme blir tomt, sier Fossum.
Trygge forbrukere gir det offentlige mer spillerom, dersom en krise skulle oppstå, i følge Fossum:
– Jo flere som vet hvor de skal henvende seg i en krise, desto flere kan ta vare på seg selv. Det gir myndighetene bedre mulighet til å hjelpe dem som trenger det mest, sier hun. Hun legger til:
– Personvern er også viktig beredskap, og vi skulle derfor gjerne også sett økte bevilgninger til Datatilsynet slik at våre digitale rettigheter ivaretas. Det vil også gi større trygghet i en krisesituasjon.
Flere bærekraftstiltak, takk
Forbrukerrådet ønsker en enda større satsing på bærekraftig forbruk.
– En pilotordning som skal gjøre det billigere å reparere hvitevarer er bra, men dette er langt fra tilstrekkelig for at det bærekraftige valget skal bli det enkle, trygge og lønnsomme valget for folk flest. Vi trenger blant annet sterkere rett til reparasjon, lengre reklamasjonsfrister og økonomiske insentiver som gjør det mer attraktivt å reparere fremfor å kjøpe nytt. Myndighetene kan fritt plukke fra tiltakslisten fra rapporten vi nylig har lansert, sier hun.
Forbrukerrådet er også bekymret for kuttene i Enova-midlene.
– Den billigste og mest klimavennlige strømmen er den vi ikke bruker. Mange ønsker å redusere strømforbruket og energikostnadene sine, men da må de også få støtte til å gjennomføre tiltakene, sier forbrukerdirektøren.
Å redusere tollavgift på klær og tekstiler er ikke nok, mener Forbrukerrådet, som reagerer på at regjeringen fortsatt ikke gjør mer for å håndtere de enorme varestrømmene fra internasjonale netthandelsplattformer.
– Daglig havner det mer enn 150 000 produkter uten krav til helse, miljø og sikkerhet ned i postkassene våre fra nettmarkedsplasser som Temu og Shein. Vi mener at myndighetene må komme på banen med kraftfulle tiltak som gjør det like trygt å handle på nett som i fysisk butikk, sier hun.
Vi trenger flere utleieboliger
Forbrukerrådet mener at det private utleiemarkedet ikke fungerer godt nok, og at vi trenger mer kunnskap om hvor mange boliger som leies ut.
– Det er behov for en større satsing på utleieboliger til dem som er avhengige av det. Vi trenger flere studentboliger og kommunale utleieboliger, sier Fossum.
I tillegg tar Forbrukerrådet til orde for å få på plass et nasjonalt register over hvor mange boliger som leies ut, hvem som leier dem ut og hvem som leier.
– Det vil gjøre oss i stand til å få en mye mer målrettet og god politikk for et marked der vanlige folk i dag sliter med å sikre rettigheter og tilgang på et sted å bo, sier Fossum.
Andreas Framnes
Kommunikasjonsrådgiver – mat og helse, beredskap